Aleksej Rykov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aleksej Rykov
Alexei Rykov.jpg
Født 25. februar 1881
Saratov
Død 15. mars 1938 (57 år)
Moskva
Gravlagt Communarka shooting ground
Yrke Politiker
Parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet, Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Livssyn ateisme
Medlem av Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser Røde fane-ordenen
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Aleksej Ivanovitsj Rykov (født 13. februarjul./ 25. februar 1881greg. i Saratov, død 15. mars 1938 i Moskva) var sovjetisk regjeringsleder 19241930.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rykov kom fra en bondefamilie i Saratov.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Han sluttet seg til det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti i 1898, og fulgte ved splittelsen i 1903 under den andre partikongressen mellom bolsjevikene og mensjevikene førstnevnte. Rykov fungerte deretter som agent for bolsjevikene i Moskva og St. Petersburg.[trenger referanse]

Han spilte en viktig rolle i 1905-revolusjonen.[trenger referanse] I de følgende årene ble han en av bolsjeviklederne. Han ble valgt som medlem av partiets sentralkomité ved den tredje partikongressen i London i 1905 samt ved den fjerde partikongressen i Københamn året derpå. Ved den femte kongressen i London ble han valgt som adjungert medlem av sentralkomitéen.

I 1912, rett før han ble sendt til Sibir, røk han uklar med Lenin rundt spørsmål om samarbeid med de andre arbeiderpartiene.[trenger referanse]

I 1917 ble han valgt til medlem av sentralkomiteen, men igjen skulle samarbeidsspørsmålet føre til problemer. Da et forslag om dette ble forkastet november samme år forlot han sentralkomiteen. Han aksepterte etter hvert nederlaget, og i 1918 ble han valgt til leder av finansministeriet.[trenger referanse] I 1920 ble han på nytt valgt inn i sentralkomiteen og fungerte frem til 1924 som medlem av organisasjonskomiteen. I 1922 ble han valgt til politbyrået. Etter at Lenin ble syk ble han stedfortredende regjeringsleder, og etter dennes død gikk han av som finansminister for å overta som regjeringsleder.

I de påfølgende partikampene utgjorde Rykov sammen med Nikolaj Bukharin og Mikhail Tomskij den moderate fløyen som la vekt på alliansen med bøndene mot venstrefløyen som prioriterte hurtig industrialiering på bekostning av bøndene.[trenger referanse] Derfor allierte de seg først med Stalin, Kamenev og Zinovjev mot Trotskij, deretter med Stalin mot Kamenev og Sinovjev. Da imidlertid Stalin og flertallet begynte å innta venstreopposisjonens gamle standpunkter havnet de i opposisjon, den såkalte høyreopposisjonen. Rykov ble i 1930 avsatt som regjeringssjef og mistet plassen sin i politbyrået.[trenger referanse] Året etter fikk han vervet som leder for post- og telegrafdepartementet, et verv han hadde til 1936. I 1934 ble han degradert til observatør i sentralkomiteen og i 1937 ble han arrestert på et møte i sentralkomiteen og ekskludert fra partiet.[trenger referanse]

I 1938 ble Rykov, sammen med blant andre Bukharin, henrettet i den tredje og siste Moskvaprosessen, anklaget for landsforræderi og konspirasjon.[trenger referanse] Han ble rehabilitert først i 1988.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • „Unpersonen“. Wer waren sie wirklich? Bucharin, Rykow, Trotzki, Sinowjew, Kamenew. Dietz Verlag, Berlin 1990, ISBN 3-320-01547-8
  • Dimitri Wolkogonow: Stalin. Triumph und Tragödie. Ein politisches Porträt. Aus dem Russischen von Vesna Jovanoska, Econ Verlag Düsseldorf, 1989, 3. Auflage 1996; ISBN 3-430-19847-X


Forgjenger:
 Vladimir Lenin 
Sovjetunionens statsminister
Etterfølger:
 Vjatsjeslav Molotov 
Forgjenger:
 Vladimir Lenin 
Russlands statsminister
Etterfølger:
 Sergej Syrtsov