Aleksej Konstantinovitsj Tolstoj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ikke å forveksle med Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
Aleksej Konstantinovitsj Tolstoj
A.K.Tolstoy by Repin.jpg
Født24. august 1817 (juliansk)
St. Petersburg
Død28. september 1875 (juliansk) (58 år)
Krásnyj Rog
Ektefelle Sofia Andreevna Bachmeteva (18631875)
Far Konstantin Petrovitch Tolstoï
Mor Anna Alekseyevna Perovskaya
Utdannet ved Det keiserlige universitetet i Moskva
Beskjeftigelse Dramatiker, lyriker, skribent, romanforfatter
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Kozma Prutkov, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelse 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Signatur
Aleksej Konstantinovitsj Tolstojs signatur

Aleksej Konstantinovitsj Tolstoj (russisk: Алексей Константинович Толстой; født 24. augustjul./ 5. september 1817greg. i St. Petersburg - død 28. septemberjul./ 10. oktober 1875greg.) var en russisk forfatter.

Høydepunktet i hans forfatterskap er en trilogi av historiske drama. Han skrev også dikt, inspirert av tysk romantikk, og oversatte Goethe og Heine til russisk. Han var fetter av Leo Tolstoj.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tolstoj var under sin barndom først hos sin morbror A. Perovskij (som forfatter kjent under navnet Anton Pogorjelskij) i det sørlige Russland. En stor del av sin ungdom tilbragte han på reiser i vestre og sørlige Europa. Tolstoj var utdannet fra Statsuniversitetet i Moskva i 1836, og arbeidet ved hoffet det meste av sitt liv, som seremonimester og senere som hoffjegermester.

Han deltok i 1836 i den russiske observatørgruppen ved den tyske riksdagen i Frankfurt am Main. Han tjenestegjorde i det keiserlige kanselli og inngikk ved Krimkrigens utbrudd som frivillig i et tiraljørregiment, som imidlertid ikke kom i strid. Han ble utnevnt til keiserens adjutant, men tok snart avskjed og levde deretter som privatmann med tittelen hoffjegermester på sitt gods.

Tolstoj var gift med Sofija Bachmeteva.

Forfatterkarriere[rediger | rediger kilde]

Noen prosafortellinger av Tolstoj ble publisert allerede i 1841 under pseudonymer Krasnogorskij, men de arbeider som han selv gav plass i sine samlede verker er alle fra tiden 1855-75. Hans første større arbete var Knjaz Serebrjanyj (1861, mange opplag; oversatt til en mengde språk), en historisk roman fra Ivan den grusommes tid. Hans andre store verk var den dramatiske trilogien Smert Ivana groznago – Tsar Fjodor - Tsar Boris (1866-70). Selv betraktet han «Tsar Fjodor» som sitt beste arbeide.

Tolstoj skrev også et par andre dramaer: Don Juan, hvor han forvandlet hovedpersonen til en Faustfigur, og Namjestnik (Stattholderen), en episode fra Novgorods historie.

Av hans mindre dikter er de rent lyriske lite betydningsfulle; vesentlig bedre lykkedes han i balladen og overhodet i den poetiske fortelling og naturskildringen. Han behandlet i moderne metriske former, men for øvrig i gammel stil, en mengde emner fra den oldrussiske heltesagaen (bylina) og episoder fra 1500-tallets historie.

Et titalls av hans episk-lyriske dikter berører på et eller annet vis Skandinavias eldste historie (deriblant Borivoj, Håkon den blinde, Tugarin, Knut, Harald Hårdråde, Rugevit og Tre slag).

Tolstoj hørte til den lille gruppe russiske skalder som uten hensyn til politikk, sosiale dpørsmål og lignende dyrket kunsten for dens egen skyld. Han forsvarte sitt standpunkt i atskillige polemiske dikt, blant annet Johannes Damaskenus og Potok Bogatyr (med Russlands historie i fugleperspektiv). Han skjuler seg også (likesom brødrene Zjemtjuzjnikov) bak den konservative skjemteren Kuzma Prutkov i «Sovremennik» (på 1850-tallet).

Han var også virksom som oversetter. Utdrag fra hans episke dikt om Johannes av Damaskus er utgitt på norsk i antologien Østkirken, 2002.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]