Aleksander Ivanovitsj Deubner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksander Ivanovitsj Deubner
Født15. august 1899Rediger på Wikidata
Død15. mai 1946Rediger på Wikidata (46 år)
Gulag-leirRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata

Aleksander Ivanovitsj Deubner (russisk: Александр Иванович Дейбнер, født 15. august 1899 i landbyen Ilensko-Tobolsk i guvernementet Tobolsk i Det russiske rike, død 15. mai 1946 i fangeleir i Sovjetunionen) var en katolsk prest, deretter ortodoks prest, og så igjen katolsk prest i den russisk-katolske kirke av bysantinsk ritus, med i det russiske apostolat og del av den russiske diaspora.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Deubner stammet fra en familie med prester fra den russisk-katolske kirke av bysantinsk ritus. Hans far Ivan Deubner var en tsaristisk embedsmann som hadde konvertert til katolisismen i hemmelighet i 1903.[1] Deubner bodde i 1913 i St. Petersburg, og fikk sin formasjon i regi av den katolske assumpsjonistordenen, først i Konstantinopel og så i Belgia. Han avla klosterløfter i denne orden og fikk navnet Spyridon.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i Konstantinopel i 1926 av biskop Mikhail Mirov, eksark av den bulgarske gresk-katolske kirke, og sendt for å virke blant de russiske immigranter sør i Frankrike, under ledelse av pater Lev Gillet. Han virket ved Huset for russiske barn i Nice.

I 1928 forlot Deubner og Lev Gillet den katolske kirke og ble tatt opp under den ortodokse metropolitan Eulogius (Georgievsky)s jurisdiksjon i Det vesteuropeiske eksarkat av russisk-ortodokske menigheter. Kort etter, etter at hans katolske fars anmodning (faren led under indre eksil i Russland) gikk Aleksander tilbake til katolisismen.

Farens venn, erkebiskop Andreas Sheptyckyi, som hadde hjulpet ham også i studietiden, hjalp ham nå på nytt, og anbefalte ham for biskop Michel d'Herbigny som var i Roma. Slik gikk det til at han ble medlem av Pavestolens kommisjon Pro Russia og ble biskop d'Herbignys sekretær.[2]

Sommeren 1932 fikk han i oppdrag å dra på et delikat oppdrag til Polen, vedrørende en situasjon i kirken der. Dette ble opptakten til hans eget fall, og han trakk også med seg d'Herbigny i fallet. Under besøket i Polen tiltrakk han seg de hemmelige tjenesters oppmerksomhet. De var nysgjerrige ikke bare på hans relasjon til d'Herbigny, men også til Moskva. Det endte med at fader Deubner ble utvist fra Polen og deretter fra Berlin for angivelig spionasje. Etter returen til Roma forsvant han - for å dukke opp i Beograd der han søkte assistanse fra biskop Franz Grivec, en ekspert på russiske anliggender. Deubner gav også en pressekonferanse der der han avviste enhver anklage om spionasje.[3] Han forlot senere samme år prestetjenesten av «ikke veldig aktverdige» grunner og havnet så i Paris for en tid.Fra 1935 bodde han i Praha. Der ble han i 1943 arrestert av nazistene og bragt til Berlin, der han arbeidet som oversetter til tidlig i 1945.

Han kom tilbake til Praha i den 12. juli 1945, der han ble arrestert og bragt til Sovjetunionen. Han satt i Butyrkafengselet i Moskva og ble dømt til ti års fangenskap, men døde i en gulag den 5. mai 1946.

Annet[rediger | rediger kilde]

Deubners søster Nadjezhda ble katolsk nonne i assumpsjonistenes orden. Deubner var fetter til Clara Zetkin som er kjent fra sitt virke i det tyske kommunistiske parti.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eric Frattini: The Entity: Five Centuries of Secret Vatican Espionage, St. Martin's Press, 2008, ISBN 0312375948 s 227
  2. ^ Frattini, s. 223
  3. ^ Frattini, s. 224-5

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • .Eric Frattini: The Entity: Five Centuries of Secret Vatican Espionage, St. Martin's Press, 2008, ISBN 0312375948

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]