Alec Issigonis
| Alec Issigonis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1906[1] Izmir | ||
| Død | 2. okt. 1988 (81 år) Edgbaston | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, bildesigner, racerbilfører | ||
| Utdannet ved | University of Surrey University of London Lycée Léonin | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Hellas | ||
| Medlem av | Royal Society (1967–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Kommandør av Order of the British Empire Leverhulmemedaljen (1966)[2] Knight Bachelor Royal Designer for Industry (1964)[3] | ||
Alexander Arnold Constantine Issigonis (gresk: Αλέξανδρος Αρνόλδος Κωνσταντίνος Ισσιγόνης, født 18. november 1906, død 2. oktober 1988) var en gresk bildesigner kjent for utviklingen av Mini, markedsført av British Motor Corporation (BMC) i 1959.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Issigonis ble født i den greske byen Smyrna i Lilleasia (nå İzmir i Tyrkia). Hans bestefar, Demosthenis Issigonis, flyttet til Smyrna fra Paros i Hellas på 1830-tallet og fikk statsborgerskap i Storbritannia gjennom arbeidet han gjorde som maskinist for den britiskbygde jernbanne Smyrna-Aydın Railway. Demosthenis' sønn (Alecs far), Constantine Issigonis (gresk: Κωνσταντίνος Ισηγόνης), ble født som britisk borger i Smyrna i 1872. Constantine studerte i England. Alecs mor Hulda Prokopp, kunne føre sin slekt tilbake til Württemberg (nå del av Tyskland). Og det var gjennom sin mor at Issigonis ble fetter til Volkswagens direktør Bernd Pischetsrieder.[4]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Issigonis gikk inn i bilindustrien som mekaniker og designer, og han arbeidet også for Humber med hell i motorsport på 1930- og 1940-tallet. Rundt 1930 deltok han med en spesiallaget bil "Ulster" Austin Seven, hvor han senere monterte en foraksel av eget design, noe som førte til ansettelse hos Austin. Denne meget modifisere bilen ble erstattet i 1939 med en annen byget av finér, og laminert i aluminiumsplater. Fjæropphenget var også av en avansert konstruksjon. Bilen var forbausende lett, og den veide kun 587 lb; av dette bidro motoren med 252 lb. Da karosseriet var ferdig, (noe som var hardt arbeide, da alt ble gjort for hånd og maskinverktøy ikke ble brukt), hadde Issigonis flyttet til Morris Motors Limited, men Austin leverte etter hans spesifikasjoner en sideventilert motor. Issigonis vant på tross av at han deltok i 1100 c.c. klasse siden det ikke var noen 750 c.c. klasse. De fleste arrangementer var landveisløpe, men han deltok også i baneløp.
I 1936 ble Issigonis overført til Morris Motors Limited i Cowley hvor han arbeidet med et uavhengig fjærsystem for Morris 10. Men på grunn av krigen ble ikke designet satt i produksjon, men ble senere brukt i MG Y-type. Issigonis arbeidet med ulike prosjekter for Morris under krigen, og mot slutten startet han med en avansert etterkrigsmodell med kodenavnet Mosquito (Morris Minor; bygget fra 1948-1971). I1952, akkurat da BMC ble dannet ved sammenslutning av Morris og Austin, byttet Issigonis jobb til Alvis Cars, hvor han designet en avansert saloon med en V-8 motor bygget i kun aluminium, samt at han eksperimenterte med et uavhengig fjærsystem. Denne prototypen ble imidlertid aldri bygger på grunn av at kostnadene lå over Alvis' ressurser.
Ved slutten av 1955 ble Issigonis rekruttert tilbake til BMC, men denne gang til Austins fabrikk i Longbridge av BMCs styreformann, Leonard Lord, der han fikk i oppdrag å designe en ny serie på tre biler; En stor komfortabel bil, en mellomstor familiebil, og en liten bybil. I løpet av 1956 konsentrerte Issigonis seg om de største to bilene og flere prototyper ble bygget for testing.
Issigonis var også kommandør (CBE) av Order of the British Empire, Fellow of the Royal Society[5] og Royal Designer for Industry.
Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Issigonis døde i 1988 i sitt hjem i Edgbaston, Birmingham,[6] og ble kremert ved Lodge Hill Crematorium i det nærliggende Selly Oak.
Den 15. oktober 2006 arrangerte Heritage Motor Centre i Gaydon, et løp for å minnes Issigonis' fødsel.[7]
En gate, Alec Issigonis Way, i Oxford Business Park hvor Morris Motors fabrikk lå, er oppkalt etter han.[8]
Noen av bilene hans[rediger | rediger kilde]
- 1948 Morris Minor
- 1959 Morris Mini
- 1962 BMC ADO16
- 1964 BMC ADO17
- 1969 Austin Maxi
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alec_Issigonis[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 9. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.thersa.org, besøkt 9. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bardsley, Gillian. Issigonis: The Official Biography. Icon Books. ISBN 1-84046-687-1.
- ^ Diarmuid Downs (1994). «Obituary - Alexander Arnold Constantine Issigonis, 18 November 1906 - 2 October 1988». The Royal Society. 39. doi:10.1098/rsbm.1994.0012.
- ^ Lamotte, Claude (6. oktober 1988). «Père de l'Austin "Mini" Alec Issigonis est mort» (fransk). Le Monde. Arkivert fra originalen 24. mai 2011. Besøkt 5. mars 2007.
- ^ «Issigonis Centenary Celebration». Heritage Motor Centre.
- ^ Brown, Douglas (2006). «Review of 'The Thames and Hudson Dictionary of Design Since 1900 (2nd edition)'». Reference Reviews. 20 (5): 54–55. Arkivert fra originalen 21. september 2012. Besøkt 13. juni 2015.