Albert von Le Coq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Albert von Le Coq

Albert von Le Coq (født 8. september 1860 i Berlin i Tyskland. død 21. april 1930 samme sted) var en tysk arkeolog som forsket på sentralasiatiske emner. Han fikk tak i en rekke viktige artefakter i det vestlige Kina og bragte dem med seg tilbake til Berlin.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Albert von Le Coq hadde arvet en formue fra bryggerier og vinkjellere i Sentral- og Øst-Europa. Forretningen han eide har overlevd som bryggeriet A. Le Coq i Tartu i Estland.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Formuen gjorde det mulig for ham å reise og studere ved Det etnologiske museum i Berlin. Han ble assistent for direktøren av museets India-avdeling, Albert Grünwedel, og sammen organiserte de ekspedisjoner til Sentral-Asia, særlig til steder langs silkeveien. Etter at Grünwedel ble syk før den andre Turfanekspedisjonens avreise, overtok Le Coq ledelsen.

Ekspedisjonen støtte på et forgrenet nettverk av buddhistiske og manikeistiske huletempler i Øst-Turkestan (nordvest i Kina). Mange av manuskriptene i hulene ble ødelagt under utgravningsprosessen. Noen av hulemaleriene fikk Le Coq til å undres over om det kunne dreie seg om en arisk kultur, beslektet med frankerne.

Han beskrev også noen av Tarim-mumiene.

Med hjelp fra sin assistent Bartus meislet og sagde Le Coq av over 360 kg fresker, statuer og andre kunstverker og transporterte dem i 305 kasser med seg tilbake til Berlin. Le Coq rettferdiggjorde dette som «lån» og at det var «klokt» i henhold til de urolige tider som rådet i Turkestan på den tiden. Grtas kinesisk hold er denne tilegnelsen blitt fordømt som et kolonialt rov på linje med det som skjedde med Elgin Marbles eller Koh-i-Noor-diamanten annetsteds.[1]

En del av kunstverkene som ble stilt ut i det daværende etnologiske museet i Prinz-Albrecht-Straße, ble ble stygt skadet av et direkte bombetreff under et britisk bombeangrep i 1944, men en god del var på forhånd bragt i sikkerhet. Etter den annen verdenskrig ble gjenstandene overført til Museum für Asiatische Kunst i Berlin.

Verker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Hopkirk: Foreign Devils on the Silk Road. The Search for the Lost Cities and Treasures of Chinese Central Asia. The University of Massachusetts Press, Amherst 1980. ISBN 0-87023-435-8.
  • Heinrich G. Franz: Kunst und Kultur entlang der Seidenstraße. Akademische Druck- und Verlagsanstalt, Graz 1986. ISBN 3-201-01306-4
  • Marianne Yaldız: Archäologie und Kunstgeschichte Chinesisch-Zentralasiens (Xinjiang). Brill, Leiden 1987. ISBN 90-04-07877-0
  • Bruno J. Richtsfeld (Hg.): August Hermann Franckes (1870–1930) Bearbeitung der Serindien- und Ladakh-Sammlung Francke/Körber im Völkerkundemuseum München aus dem Jahre 1928. Die Serindien-Sammlung des Staatlichen Museums für Völkerkunde München I. In: Münchner Beiträge zur Völkerkunde 14, 2010/2011, S. 65-128. ISBN 978-3-927270-63-3
  • Bruno J. Richtsfeld (Hg.): Der Briefwechsel Lucian Scherman – Albert von Le Coq und die Gründe für das Scheitern einer Serindien-Abteilung am Völkerkundemuseum München. Die Serindien-Sammlung des Staatlichen Museums für Völkerkunde München II. In: Münchner Beiträge zur Völkerkunde 14, 2010/2011, S. 129-193. ISBN 978-3-927270-63-3
  • Die kleine Enzyklopädie, Encyclios-Verlag, Zürich, 1950, Band 2, Seite 29

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digby, T. (9. mai 2002). «Nests of the Great Game spies». Shanghai Star. Besøkt 26. november 2010.