Alain Ransay
| Alain Ransay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. nov. 1961[1] (62 år)La Trinité[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1992–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Alain Ransay (født 11. november 1961 i La Trinité på Martinique) er en fransk katolsk prelat og biskop av Cayenne i Fransk Guyana.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alain Ransay ble uteksaminert i matematikk fra Paul Sabatier-universitetet i Toulouse i 1984. Deretter var han matematikklærer ved Lycée de Trinité og ved Collège Vert-Pré på Martinique. Fra 1986 til 1988 studerte han filosofi og katolsk teologi ved presteseminaret i Avignon og fra 1988 til 1992 ved Det katolske universitet i Lyon, hvor han oppnådde lisensiatsgrad i katolsk teologi.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 27. desember 1992 ble Alain Ransay presteviet av erkebiskopen av Saint-Pierre et Fort-de-France, Maurice Marie-Sainte.[2]
Ransay var først som kapellan i Lamentin før han ble sogneadministrator i Les Trois-Îlets i 1993. Han var da sogneprest i De-Briant (1995–1997), Sainte-Marie (1997–1998) og Lamentin (1998–2000). I 2000 ble Alain Ransay moderator for menighetsgrupperingen i Le Robert og sykehusprest, samt bispedømmekansler og bispedømmekasserer i erkebispedømmet Saint-Pierre et Fort-de-France.
Fra 2008 til 2014 var han sogneprest i menigheten St. Christophe og fra 2014 til 2016 i menighetene Sainte-Marie og Saint-Anne. Fra 2014 underviste Ransay i moralteologi ved Institut diocésain d'études religieuses Gaston Jean-Michel. I 2016 ble han også sogneprest for sognet Notre Dame de Bellevue, i 2017 biskoppelig delegat for pastoral omsorg i utdanning, i 2018 visepresident for Institut catholique européen des Amériques og i 2020 sekretær for Presterådet.[2]
Biskop av Cayenne
[rediger | rediger kilde]Den 10. desember 2021 utnevnte pave Frans ham til biskop av Cayenne.[2] Den permanente observatør for Den hellige stol til FN i Genève, erkebiskop Fortunatus Nwachukwu, bispeviet ham den 6. februar 2022 på Palais Regional Omnisport Georges Theolade i Matoury; medkonsekratorer var erkebiskopen av Saint-Pierre et Fort-de-France, David Macaire O.P., og biskop-emeritus av Évry-Corbeil-Essonnes, Michel Marie Jacques Dubost C.I.M.
Utnevnelsen hans fant sted i en periode med prøvelser for kirken i Cayenne, særlig ved at forrige biskopen av Cayenne, Emmanuel Lafont, trakk seg, offisielt på grunn av alder, samtidig på grunn av hans embedsførsel som ble underkastet inngående grtanskning fra Vatikanet. I april 2021 hadde Vatikanet gitt erkebiskop David Macaire av Fort-de-France på Martinique i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av den fratrådte biskop i samsvar med Motu propriet Vos estis lux mundi.[3] Ifølge «Marianne» skulle undersøkelsen se på påstander om «grov menneskehandel», «hjelp til ulovlig opphold» og «grovt tillitsbrudd»[4] Den 18. desember 2022 ble resultatene av den kanoniske undersøkelsen publisert: Emmanuel Lafont ble forbudt all pastoral virksomhet, forbudt å bære biskoppelige insignier og ble satt i husarrest.[5].
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- S’épanouir malgré les blessures: La vie humaine en dix étapes. Saint-Paul Editions Religieuses, Paris 2018, ISBN 978-2-35117-082-3.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805–1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804–1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819–1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832–1909) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829–1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837–1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861–1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862–1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901–1960 ) *1941
- Erkebiskop Josef Schneider (1906–1998) *1955
- Biskop Josef Stangl (1907–1979) *1957
- Pave Benedikt XVI (1927–2022) *1977
- Erkebiskop Fortunatus Nwachukwu (1960– ) *2013
- Biskop Alain Ransay (1961– ) *2022[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b fr.zenit.org, besøkt 10. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Nomina del Vescovo di Cayenne (Guyana Francese)» (Daglig bulletin) (på italiensk). Den hellige stols pressekontor. 10. desember 2021. Besøkt 10. desember 2021.
- ^ Laurent Marot og Yves Robin: -enquete-du- vatican-en-cours-en-lien-avec-le-mandat-de-monseigneur-lafont-977080.html Deux enquêtes judiciaires et une enquête du Vatican en cours en lien avec le mandat de Mgr Lafont[død lenke], Guyane La Première', 6. april 2021, lest 16. juni 2021.
- ^ «Ttraite d’être humain aggravée», «aide au séjour irrégulier» et «abus de confiance aggravé»; «traite d’être humain aggravée», «aide au séjour irrégulier» et «abus de confiance aggravé»; Samuel Vivant og Callisto Lenhof: De la défense des migrants aux soupçons d'abus de faiblesse, l’évêque Emmanuel Lafont dans la tourmente www.marianne.net, 2022-09-04, lest 2022-11-30
- ^ Héloïse de Neuville: Mgr Emmanuel Lafont, évêque émérite de Cayenne, condamné par l’Église, 2022-12-19, lest 2022-12-19
- ^ «Alain Ransay [Catholic-Hierarchy]». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 15. mars 2023.