Emmanuel Lafont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emmanuel Lafont
Født26. okt. 1945[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Paris[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1970–), katolsk biskop (2004–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Cayenne (2004–2020) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollège Stanislas de Paris
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie des sciences d'outre-mer
UtmerkelserOffiser av Æreslegionen (2007)[3]
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden (1994)

Emmanuel Marie Philippe Louis Lafont (født 26. oktober 1945 i Paris) er en fransk prelat og emeritert katolsk biskop av Cayenne i Fransk Guyana.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Emmanuel Lafont kom fra en katolsk borgerfamilie i Touraine. Han vest siste av syv brødre og søstre, er han sønn av Louis Lafont, marineingeniøroffiser og våpeningeniør, direktør for familieavdelingen i Vichy-regjeringens innenriksdepartement, og direktør for atlanterhavsverftsgruppen Naval Groups, og av Monique Bonnin de la Bonninière de Beaumont.

Han er onkel til flere personligheter, blant annet biskop Antoine de Romanet de Beaune, militærordinarius for Frankrike, Augustin de Romanet de Beaune, president-administrerende direktør for Groupe ADP, og Bruno Lafont, tidligere president-administrerende direktør for Groupe LafargeHolcim.

Han studerte ved Collège Stanislas i Paris og deretter ved Institution Notre-Dame de Sainte-Croix i Neuilly-sur-Seine. Etter dette ville han inn på presteseminar. Hans far, som hadde noen venner i Vatikanet, fikk ordnet at han ble sendt til Roma. Han oppnådde lisensiat i teologi fra Det pavelige gregorianske universitet og en lisensiat i bibelteologi ved Biblicum. Som en ung seminarist var han vitne til de tidlige effekter av Det andre Vatikankonsil (1962-1965).

Prest[rediger | rediger kilde]

Emmanuel Lafont ble presteviet den 2. august 1970 for bispedømmet Tours.

Fra 1983 til 1994 var Lafont Fidei Donum-prest i erkebispedømmet Johannesburg og der blant annet sogneprest av menigheten Saint Philipp Neri i Soweto. Fra 1994 til 1996 underviste han ved St Peter's seminary i Pretoria. På 1980-tallet kjempet Emmanuel Lafont mot apartheid, sammen med den anglikanske biskop Desmond Tutu. I Soweto feiret han messe på zulu og xhosa. Han forsvarte politiske fanger, gatebarn og gjenåpning av utdanningsbygg.

Etter de voldsutbrudd som førte til at 800 døde i september 1990, begynte han å sultestreike for tretten dager. Han kom nærmere Winnie Mandela, og møtte Nelson Mandela fem dager etter hans løslatelse i 1990.[4]

Biskop av Cayenne i Fransk Guyana[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Cayenne den 18. juni 2004. Erkebiskopen av erkebispedømmet Saint-Pierre et Fort-de-France, Gilbert Marie Michel Méranville, bispeviet ham den 29. august av samme år. Medkonsekratorer var Ernest Mesmin Lucien Cabo, biskop av Basse-Terre et Pointe-à-Pitre, og Louis Albert Joseph Roger Sankalé, koadjutorbiskop av bispedømmet Nice.

Den 10. desember 2013, etter invitasjon fra president François Hollande, var han en del av franske presidentielle delegasjon som dro til Johannesburg for den offisielle og internasjonale hyllest til Nelson Mandela.[4]

Den 4. oktober 2014, mens Alain Tien-Liong (DVG) forsøkte å få Generalrådet i Guyana, hvis presient han var, å stanse remunerasjonen av prester av generalrådet i Frans Guyana, innledet biskop Lafont en sultestreik «for å be katolikkene om å finansiere sin kirke». Biskopen anså «at det ville være bra for kirken å gi avkall på et privilegium av seg selv i stedet for å vente på at det skal bli tatt bort» og la til: «man kan sette en lov ut av bruk. Men ikke slik, av en ukase»[5]

Den 1. januar 2015, tre dager etter at forvaltningsdomstolen i Cayenne innkalte Alain Tien-Liong for å «gjenopprette uten forsinkelse» betalingen av denne godtgjørelsen, utstedte sistnevnte en ordre som beordret automatisk pensjonering av biskopen. Lafont bestred ikke dekretet, og fortsatte å utøve sine funksjoner uten å motta noen godtgjørelse fra generalrådet.[6]

Éric Spitz, prefekten for Fransk Guyana, betraktet ordren som ulovlig.[7]

I 2016 åpnet en stilltiende avtale for at bispedømmet gradvis skulle overta prestegodtgjørelsene, ettersom prester forlater og ankommer menighetene. I 2018 fortalte Lafont til AFP at av 43 prester som utøver sin tjeneste i Guyanas territorium, var bare 13 fortsatt under den lokale myndighetens ansvar.

Den 26. oktober 2020 godtok pave Frans biskop Lafonts aldersbetingede søknad om fratreden,[8] og utnevnte Michel Dubost til apostolisk administrator av Cayenne.[9]

Etter fratreden[rediger | rediger kilde]

I april 2021 ga Vatikanet erkebiskop David Macaire av Fort-de-FranceMartinique i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av den fratrådte biskop i samsvar med Motu propriet Vos estis lux mundi.[10] Ifølge «Marianne» skulle undersøkelsen se på påstander om «grov menneskehandel», «hjelp til ulovlig opphold» og «grovt tillitsbrudd»[11]

Den 18. desember 2022 ble resultatene av den kanoniske undersøkelsen publisert: Emmanuel Lafont ble forbudt all pastoral virksomhet, forbudt å bære biskoppelige insignier og ble satt i husarrest.[12].

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.franceguyane.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Metronews: L'ex-curé de Soweto : "Mandela va avoir des adieux absolument étonnants", lci.fr, 9. desember 2013.
  5. ^ En Guyane, le président du conseil général a mis l'évêque à la retraite , LEFIGARO, lest 2021-04-11
  6. ^ «En Guyane, le conseil général veut mettre l’évêque de Cayenne à la retraite», La Croix, 1. januar, lest 11. april 2021.
  7. ^ L'arrêté d'Alain Tien-Liong qui décrète la mise à la retraite de Monseigneur Lafont fait tiquer le préfet quant à sa légalité !, =Guyaweb, site d'information et d'investigation en Guyane, 2015-01-14, lest 2021-04-11
  8. ^ / it / bollettino / pubblico / 2020/10/26/0553 / 01282.html Rinuncia del Vescovo di Cayenne (Guyana Francese), Bollettino, 2020-10-26
  9. ^ Héloïse de Neuville: Mgr David Macaire : « Seule la vérité permettra de reconstruire le diocèse de Cayenne» www.la-croix.com, 2021-04-06, lest 2021-04-11
  10. ^ Laurent Marot og Yves Robin: -enquete-du- vatican-en-cours-en-lien-avec-le-mandat-de-monseigneur-lafont-977080.html Deux enquêtes judiciaires et une enquête du Vatican en cours en lien avec le mandat de Mgr Lafont[død lenke], Guyane La Première', 6. april 2021, lest 16. juni 2021.
  11. ^ «Ttraite d’être humain aggravée», «aide au séjour irrégulier» et «abus de confiance aggravé»; « traite d’être humain aggravée », « aide au séjour irrégulier » et « abus de confiance aggravé »; Samuel Vivant og Callisto Lenhof: De la défense des migrants aux soupçons d'abus de faiblesse, l’évêque Emmanuel Lafont dans la tourmente www.marianne.net , 2022-09-04, lest 2022-11-30
  12. ^ Héloïse de Neuville: Mgr Emmanuel Lafont, évêque émérite de Cayenne, condamné par l’Église, 2022-12-19, lest 2022-12-19
  13. ^ lafont, lest 20. november 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]