Al-Sukhnah
| Al-Sukhnah | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Syria | ||
| Befolkning | 16 173 | ||
| Høyde o.h. | 486 meter | ||
 Al-Sukhnah 34°53′13″N 38°52′19″Ø | |||
Al-Sukhnah (arabisk: السخنة) er en by øst i Syria i Homs guvernement, øst for Homs i Den syriske ørken. Byer i nærheten er Mayadin og al-Asharah i øst, al-Taybah og al-Raqqah i nord, Salamiyah i vest, Arak i Syria og Tadmur (Palmyra) i sørvest.
Ifølge Syrias statistiske sentralbyrå (CBS) hadde al-Sukhnah ei folketall på 16 173 i 2004. Byen er det administrative senteret i al-Sukhnah nahiyah («underdistrikt») som består av seks småbyer med et samlet folketall på 21 880 i 2004.[1] Innbyggerne i byen er hovedsakelig sunnimuslimer.[2] Al-Sukhnah har tiltrukket seg hundrevis av innbyggere fra nærliggende landsbyer i løpet av 1900-tallet[3] og er i dag et senter for naturgassindustrien.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 634, ds Rashidun-armeen til Khalid ibn Walid erobret Arak, tok al-Sukhnah i mot den muslimske styrken i fred da de hørte om de generøse kapitulasjonsvilkårene som ble gitt i Arak.[4]
I 1225 ble al-Sukhnah skildret av den arabiske geograf Yaqut al-Hamawi som «en liten by i Den syriske ørken, mellom Tadmur og 'Urd og Arak. Utenom kilden her finnes det her palmer. Den ligger ved veien til Damaskus fra ar-Raqqah, og du kommer til den før du når Arak.»
Midt på 1300-tallet skrev Ibn Batuta at al-Sukhnah var «en vakker by», med hovedsakelig kristne innbyggere. Han noterte at al-Sukhnah fikk sitt navn fra varmekildene her og at det var bad i byen.[5]
På 1600- og 1700-tallet ble al-Sukhnah et viktig handelssenter i Den syriske ørken for innbyggerne i nærliggende landsbyer og forskjellige beduinstammer.[3] Særlig var Sawakhina («folket fra al-Sukhnah») viktige i handelen med 'Anizzah-føderasjonen. I motsetning til de fleste beduingruppene hadde ikke 'Anizzah økonomiske forhold med landsbyene i det indre av Syria og handel med al-Sukhnah var unik. 'Anizzah handlet kameler, hester, alkalisk aske og leire, mens handelsfolk fra al-Sukhnah solgte hvete, klær, våpen og redskaper.[6] Midt på 1800-tallet ble byen mindre viktig etterhvert som Deir ez-Zor ble viktigere. På 1900-tallet og fremover dag har Sukhnah vedvart å fungere som handelssenter for området.[3]
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Innbyggerne i Sukhnah var knyttet til forskjellige stammer i regionen gjennom forskjellige hierarkiske økonomiske bånd. De betalte avgift på kornavlingene til Sba'a, som til gjengjeld vernet handelen deres. De ga også saueflokkene til 'Umur og Hadidiyin. Til alle disse stammene ga innbyggerne i al-Sukhnah korn, klær og forskjellig utstyr, mens de tilbake fikk fe-produkter som de kunne selge i de store syriske byer.[3] I dag har al-Sukhnah blitt et lite industrisenter for naturgass.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Akram, A. I. The Sword of Allah, Khalid Bin al-Waleed: His Life and Campaigns. National Publishing House. Arkivert fra originalen 17. februar 2003.
- Douwes, Dick. The Ottomans in Syria: a history of justice and oppression. I.B. Tauris. ISBN 1860640311.
- Gibb, H. A. R. The Encyclopedia of Islam. BRILL. s. 157. ISBN 9004106332.
- Mundy, Martha; Musallam, Basim, Transformation of Nomadic Society in the Arabic East, Cambridge University Press, , http://books.google.com/?id=iwxeHaKUGFMC&pg=PA132&dq=Sukhna+Syria
- Smith, Eli; Robinson, Edward, Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the Year 1838, 3, Crocker and Brewster, http://books.google.com/books?id=Vt0uAAAAQAAJ&dq=d'Helfaya&source=gbs_navlinks_s
- le Strange, Guy, Palestina Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500, Committee of the Palestine Exploration Fund, http://books.google.com/?id=ENANAAAAIAAJ&pg=PA493&dq=Lajjun+Guy+le+Strange.