Deir ez-Zor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Deir ez-Zor
Deir ez-Zor
Befolkning211 857 (2004)
Høyde over havet210 meter

Deir ez-Zor er den syvende største by i Syria og den største i Syrias østlige del. Byen ligger ved Eufrat ca. 450 km nordøst for hovedstaden Damaskus, og er hovedby i guvernementet Deir ez-Zor. Området har ørkenklima med tørre og varme somre og kjølige vintre. Ifølge en folketelling fra 2004 hadde byen 211 857 innbyggere.[1] Byen er i årene 2014–16 ramt av harde kamper mellom regjeringsstyrkene og Daesh.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen har vært styrt av assyrere, kaldeere, persere og senere av grekere og romere. Under de mongolske invasjoner i det 13. århundre ble byen helt ødelagt.[3] Den nåværende byen ble oppført av osmanene i 1867 for å samle nomadene i Eufratregionen, og fungerte den gang som administrasjonssenter i regionen.[4] Da osmanene trakk seg ut av området i 1918 overtok britene, for i 1921 å bli avløst av franskmennene. I 1946 ble byen en del av den uavhengige syriske republikk.

I 1915 ble byen oppsamlingssted for armenere som av tyrkerne var blitt tvunget til å forlate hjemmene sine under folkemordet på armenerne. Et minnesmerke om denne hendelsen ble i form av en kirke oppført i 1991.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Deir ez-Zor er berømt for sin hengebro (ødelagt i 2013) som strekker seg over Eufrat og forbinder bydelene på begge sider av elven. Den ble bygget av franskmennene på 1920-30-tallet. Byen har også et arkeologisk museum med gjenstander fra nærliggende lokaliteter. Den har også et arabisk kultursenter og universitetet. Al-Furat. I området ligger de arkeologiske lokalilitetene Dura Europos, Halabiye og Zalabiye samt Mari.

Referanser[rediger | rediger kilde]