Aktivt beskyttelsessystem
Et aktivt beskyttelsessystem (APS) er et system designet for å aktivt hindre at visse panservernvåpen ødelegger et kjøretøy.
Mottiltak som enten skjuler kjøretøyet fra eller forstyrrer styringen av et innkommende guidet missil, kalles passiv beskyttelse.
Mottiltak som fysisk rammer en innkommende trussel som å skade eller ødelegge den og dermed begrenser dens evne til å trenge inn i pansring, kalles aktiv beskyttelse.
Passiv beskyttelse[rediger | rediger kilde]
Passive beskyttelsestiltak er utformet for å beseire styrt våpen enten ved å skjule det beskyttede kjøretøyet fra dem (for eksempel med røykskjerm) eller ved å forstyrre styringen med stråling (for eksempel ved å blende). Noen systemer bruker laserblindere for å blinde operatøren eller sensorer av semi-automatisk styring innen synsvidde (SACLOS) panservernmissil (ATGM), for eksempel JD-3 av Type 99 stridsvogn. Andre bruker kraftige infrarøde emittere for å maskere IR-sporingssignalet som finnes på mange SACLOS missiler, for eksempel Shtora-1.
Passive beskyttelsestiltak kan deles inn i ombord mottiltak, som blendere, som er fastgjort på plattformen, og forbrukbare mottiltak som røykgranater, som skytes ut ved bruk.
Passive beskyttelsestiltak kan brukes forebyggende, men brukes oftere som reaksjon på en oppdaget trussel.
Aktive beskyttelsestiltak[rediger | rediger kilde]
Aktive beskyttelsestiltak angriper kinetisk innkommende missiler eller annen ammunisjon, vanligvis ved svært nær rekkevidde til det beskyttede kjøretøyet.
Dette er systemer som baserer seg på sensorer, som regel en radar som kontinuerlig overvåker området rundt kjøretøyet. Når radaren oppdager et innkommende missil eller et innkommende prosjektil (artillerigranat, pilammunisjon) avfyrer det aktive beskyttelsessystemet et prosjektil som treffer og ødelegger den innkommende trusselen. Prosjektilet som avfyres varierer med de ulike systemene, og kan være missiler, et enkelt prosjektil eller en sverm av mindre prosjektiler nærmest tilsvarende en hagleladning. Den nøyaktige virkemåten for mange APS er ikke offentliggjort.
Handlingen av disse mottiltakene kan føre til:
- forstyrrelse av stabiliteten til en kinetisk energipenetrator (stridsvognammunisjon) som reduserer dens penetrasjonsevne etter hvert som avvikingsvinkel øker.
- for tidlig påbegynnelse av en hulladning, men mest sannsynlig feil påbegynnere, noe som hindrer optimal jetutvikling av metallforingen, vanligvis kobber, i hulladningen. Kobberstrålen utgjør de fleste antipanseregenskapene til hulladningsvåpen.
- ødeleggelse av strukturen til et innkommende missil eller granat.
Versjoner[rediger | rediger kilde]
Det russiske Arena-systemet bruker en dopplerradar for å oppdage innkommende trusler og skyter ut ammunisjon for å eliminere trusselen. Det israelske Trophy systemet skyter et multippelt eksplosivt formet projektil (MEFP) for å ødelegge trusselen.
Et amerikansk system kjent som Quick Kill oppdager innkommende trusler ved hjelp av en Active Electronically Scanned Array, som vurderer trusselen, og utløser et mindre rakett mottiltak. Et annet amerikansk system, Iron Curtain, bruker to sensorer for å redusere falske alarmer og beseire trusler tommer fra målet ved å skyte et kinetisk mottiltak designet for å minimere unødvendige skader.
Det russiske Afganit aktive beskyttelsessystemet for Armata har en millimeter bølgelengde radar for å oppdage og spore innkommende panservernvåpen. Den kan angivelig avskjære panserbrytende finnestabilisert pilammunisjon i tillegg til pansersprenggranater (HEAT). [1][2]
Mulige ytelsesproblemer[rediger | rediger kilde]
Topp-angrep ammunisjon[rediger | rediger kilde]
Banene til toppangrep ATGMs som FGM-148 Javelin (USA) og Trigat (Tyskland) stuper ned på målene sine. Ikke alle aktive beskyttelsessystemer er utformet for å skyte på de ekstreme høyder som er nødvendige for å beskytte mot slike ammunisjoner. RPG som blir avfyrt i en bratt vinkel nedover fra eleverte posisjoner kan utgjøre en lignende trussel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Танк Т-14 "Армата" или Т-99 "Приоритет"» [Tank T-14 "Armata" or T-99 "priority"] (russisk). vpk.name. Besøkt 6. mai 2015.
- ^ «Archived copy» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. mai 2015. Besøkt 26. mars 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- [http://www.fas.org/man/dod-101/sys/land/docs/3aps98.pdf. Tilgang 11. januar 2011.Active Protective Systems:
Impregnable Armor or Simply Enhanced Survivability?] - En oversikt over moderne aktive beskyttelsessystemer for stridsvogner (PDF)