Aktiv støydemping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grafisk beskrivelse av ett støysignal (rødt) og et nesten tilsvarende signal i motfase (blått) som demper hverandre ved destruktiv interferens og resulterer i en svak støy.

Aktiv støydemping eller aktiv støyreduksjon er en moderne metode for å dempe støy. En mikrofon registrerer støyen, gjerne litt nærmere kilden enn øret, og signalet forsterkes og sendes ut av en høyttaler i motfase slik at støyen og lyden fra høyttaleren virker mot hverandre i destruktiv interferens slik at det blir nesten stille.

Enkelte rutefly har montert slike høyttalere i kabinen for å dempe støyen som passasjerene opplever.

Det selges stadig flere øreklokker og hodetelefoner aktiv støydemping. Disse har en mikrofon utenfor klokka med en forsterker som snur fasen og gir støyen i hodetelefonen i motfase slik at støyen nesten ikke høres av brukeren. Samme høyttalerelement i hodetelefonen brukes til musikk og kommunikasjon med andre, enten over radio eller gjennom et intercomanlegg.

Det er store prisforskjeller mellom forskjellige hodetelefoner med aktiv støydemping.[bør utdypes]

Høyttaleren for aktiv støydemping bør enten plasseres nær støykilden, ellers må det brukes mange høyttalere for å dekke et lite område med støydemping.[klargjør]

I et rom med litt avstand mellom støykilde og høyttaleren for aktiv støydemping, og hvor en person kan bevege seg i rommet, vil det finnes punkter der den aktive støydempingen fra høyttaleren er faseforskjøvet 180 grader i forhold til lyden fra støykilden (forskjell i avstand på en halv bølgelengde). Da er lyden fra støyen i fase med lyden fra høyttalerens aktive støydemping, og interferensen resulterer i dobbelt så sterkt signal, som tilsvarer 3 dB økning av støyen.

Aktiv støydemping er mest effektiv for å dempe lave lydfrekvenser, ettersom bølgelengdene da er lengre og man har bedre kontroll over nodene mellom destruktiv og konstruktiv interferens.