Air Force One (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Air Force One
orig. Air Force One
Generell informasjon
Utgivelsesår25. juli 1997
Lengde124 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiWolfgang Petersen
ProdusentArmyan Bernstein
Gail Katz
Wolfgang Petersen
Jonathan Shestack
ManusforfatterAndrew W. Marlowe
MusikkJerry Goldsmith
Foran kamera
MedvirkendeHarrison Ford
Gary Oldman
Glenn Close
Wendy Crewson
William H. Macy
Annen informasjon
Budsjett$85 000 000 (ca)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted
IMDb

Air Force One er en spillefilm fra 1997 med Harrison Ford i hovedrollen og regi av Wolfgang Petersen.

Store deler av filmens handling er lagt til den amerikanske presidentens tjenestefly, Air Force One. En gruppe kasakhstanske terrorister kaprer presidentflyet for å ta presidenten til fange og holde ham som gissel inntil general Radek blir løslatt fra fengsel. Presidenten tar etter hvert selv tilbake kontrollen over flyet.

Glenn Close har rollen som visepresidenten, mens Gary Oldman spiller terroristenes leder.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

En felles operasjon mellom amerikanske og russiske spesialstyrker fanger general Radek, diktatoren til et korrupt regime i Kasakhstan. Tre uker etter dette oppdraget deltar USAs president James Marshall (spilt av Harrison Ford) på en sammenkomst i Moskva, Russland, hvor han snakker om operasjonen og insisterer på at amerikanske myndigheter "ikke lenger kommer til å forhandle med terrorister". Marshall og hans følge, inkludert hans kone Grace og datteren deres Alice, og flere av hans kabinett-medlemmer og rådgivere, forbereder seg på å reise hjem om bord på flyet Air Force One. I tillegg er medlemmer av pressen invitert om bord, inkludert seks personer lojale mot Radek, som er forkledd som vanlige journalister - ledet av Egor Korsjunov.

Men agent Gibbs fra U.S. Secret Service samarbeider i hemmelighet med Korshunov og hans håndlangere, med å skaffe dem våpen og storme flyet. Underveis dreper de mange av det andre personellet, før de tar resten av dem som gisler - inkludert Grace og Alice. Korshunov bryter seg også inn i cockpiten og dreper mannskapet, noe som forhindrer flyet fra å nødlande ved Ramstein Air Force Base i Tyskland. En skvadron med F-15 jagerfly eskorterer Air Force One, samtidig som Korshunov sørger for at flyet blir flydd mot en flybase i Kasakhstan - som også er lojal mot Radek. Men det resten av de på flyet ikke vet er at president Marshall, en veteran fra Vietnamkrigen og mottaker av Medal of Honor, hadde gjemt seg i lasterommet. Han dreper i det skjulte noen av Korsjunovs håndlangere, og bruker en satellitt-telefon for å kommunisere med sin visepresident Kathryn Bennett.

Presidenten lar staben hans vite at han fremdeles er i live, og befinner seg om bord på flyet. Men Korshunov kontakter Kathryn Bennett og krever Radeks løslatelse, og truer med å drepe nye gissel med 30 minutters mellomrom. Marshall og militære rådgivere utarbeider en plan for å narre Korsjunov til å ta Air Force One til en lavere høyde for å fylle drivstoff i luften, og kjøpe tid for gislene til å hoppe trygt ut av flyet med fallskjerm. Men Korsjunov oppdager hva som foregår, og tvinger Air Force One til å avbryte forbindelsen med tankskipet. Dette får drivstoffet til å antennes, noe som ødelegger tankskipet. Noen gisler, og en av terroristene, faller også ut av flyet uten fallskjerm og dør.

Med presidenten og hans familie under hans kontroll, tvinger Korsjunov ham til å kontakte Russlands president Petrov og ordne med Radeks løslatelse. Bennett blir oppfordret av forsvarsminister Walter Dean til å erklære presidenten inhabil, og dermed overstyre Radeks løslatelse - men hun nekter. Samtidig som de feirer nyheten om Radeks løslatelse, forsøker Marshall å drepe både Korsjunov og hans gjenværende håndlangere - før det er for sent.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

  • Harrison Ford som USAs president James Marshall.
  • Gary Oldman som Egor Korshunov. En terrorist lojal mot general Radek. Han mener at Sovjetunionens kollaps har ødelagt hjemlandet hans.
  • Glenn Close som USAs visepresident Kathryn Bennett.
  • Liesel Matthews som Alice Marshall, presidentens datter
  • Paul Guilfoyle som Stabssjef i Det hvite hus Lloyd Shepherd
  • William H. Macy som major Norman Caldwell
  • Dean Stockwell som USAs forsvarsminister Walter Dean
  • Elya Baskin som Andrei Kolchak. Korsjunov bestevenn, og nestkommanderende
  • Levan Uchaneishvili som Sergei Lenski, Korsjunovs håndlanger.
  • David Vadim som Igor Nevsky, Korsjunovs håndlanger
  • Andrew Divoff som Boris Bazylev, Korsjunovs håndlanger
  • Ilia Volok som Vladimir Krasin. Korsjunovs håndlanger, og veteran fra Den afghansk-sovjetiske krig
  • Xander Berkeley som Secret Service Spesialagent Gibbs
  • Alan Woolf som Russlands president Stolicha Petrov.
  • Tom Everett som National Security-rådgiver Jack Doherty.
  • Jürgen Prochnow som General Ivan Radek. Diktator for Kazakhstan
  • Donna Bullock som Melanie Mitchell.
  • Michael Ray Miller som oberst Axelrod, pilot for Air Force One
  • Carl Weintraub som Ingraham, USAF, med-pilot for Air Force One
  • Spencer Garrett som White House-rådgiver Thomas Lee
  • Bill Smitrovich som General William Northwood. Medlem av Joint Chiefs of Staff
  • Glenn Morshower som Secret Service-agent Walters.
  • David Gianopoulos som U.S. Secret Service-agent Johnson
  • Richard Doylesom oberst Bob Jackson, en pilot

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Air_Force_One_(film)&oldid=23046502»