Ahmad Bradshaw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ahmad Bradshaw
No. 44
Posisjon: running back
Informasjon
Født: 19. mars 1986 (38 år)
Fødested: Bluefield
Høyde: 178 centimeter Vekt: 98 kg
Karriereinformasjon
High School: Bluefield (VA) Graham
College: Marshall
NFL Draft: 2007 / 7 / 250
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Rushing attempts     1 083
Rushing yards     4 928
Rushing touchdowns     36
Mottatte pasninger     187
Mottatte yards     1 493
Mottatte touchdowns     12
Spillerstatistikk på NFL.com

Ahmad Bradshaw (født 19. mars 1986 i Bluefield, Virginia) er en tidligere running back i amerikansk fotball. Han ble draftet i syvende runde av NFL Draft 2007 av New York Giants. Han spilte college football ved Marshall. Han vant Super Bowl to ganger med New York Giants, i Super Bowl XLII og XLVI, begge ganger mot New England Patriots. I begge kampene ledet han i rushing, og ble en av åtte running backs i NFLs historie til å være ledende rusher i to Super Bowls.

Karriere i high school[rediger | rediger kilde]

Ahmad Bradshaw ble født til Diana Davis og James Bradshaw i Bluefield i Virginia, og drev med amerikansk fotball, basketball og friidret ved Graham High School. Han ble rangert som den 7 beste cornerbacken i Virginia, og den 28. beste i landet av Rivals.com. Han hadde 2 282 rushing yards og 27 touchdowns som junior, og 2 557 rushing yards og 31 touchdowns som senior, for totalt 5 265 yards og 92 touchd owns med i snitt nesten 10 yards per carry i løpet av sin high school-karriere. Han ble utvalgt til All-Virginia og ble utpekt til VHSL AA Player of the Year.

Bradshaw var også på friidrettslaget ved Graham High, hvor han var kortdistanseløper og høydehopper. I løp hadde han tider på 6,75 sekunder i 55 meter og 11,34 sekunder i 100 meter. I høydehopp hadde han en personlig rekord på 1,80 meter.[1]

Bradshaw skrev originalt under på en intensjonsavtale om å gå på University of Virginia, og ankom Charlottesville for fotballtrening, men ble sparket av laget av Al Groh før den første sesongen etter å ha blitt arrestert for å ha drukket som mindreårig og rømt fra politiet.[2] Han søkte seg så inn på Marshall University.[3]

Karriere i college[rediger | rediger kilde]

Freshman (2004)[rediger | rediger kilde]

I sitt første år med Marshall Thundering Herd fikk Bradshaw bare 462 yards og tre touchdowns,[4] men hadde også 187 yards fra pasninger på 14 mottakelser, samt to touchdowns. Han gikk glipp av to kamper i sesongen, mot Georgia og Miami, etter å ha vrikket ankelen i fjerde kvarter mot Ohio State. Han hadde også ni punt returns for 108 yards, og 15 kick returns for 322 yards i løpet av året. Mot Western Michigan satte han personlig rekord med 145 rushing yards, inkludert et 77-yard touchdown rush i åtte carries i første halvdel av kampen. Mot Kansas State University scoret han en 75-yard touchdown etter en pasning.

Sophomore (2005)[rediger | rediger kilde]

I sin andre sesong rushet Bradshaw for 997 yards[5] og hadde 1 382 yards totalt, som sikret han en plass på andrelaget for All-Conference USA i 2005. Han ledet laget som både rusher og receiver. I sesongåpningen mot William and Mary hadde Bradshaw 72 rushing yards og en touchdown på 73 yards. I nederlaget mot #3 Virginia Teh rushet han for 99 yards og en touchdown. Han fulgte det opp med en personlig rekord på 133 yards mot University of Texas at El paso, som han igjen slo uken derpå i et tap på overtid mot Southern Miss med 150 yards og en scoring. Bradshaws beste kamp var mot East carolina, hvor han satte sesong- og karrierekord med 187 rushing yards og to touchdowns, samt 51 yards fra pasninger. I samme kamp satte han også en personlig sesongrekord med et rush på 56 yards.

Junior (2006)[rediger | rediger kilde]

Bradshaw hadde sin beste sesong i college som junior i 2006, hvor han hadde 1 523 rushing yards, 19 touchdowns og 129 yards fra pasninger med to scoringer. Han var nummer åtte på landsbasis for rushing yards, og var på delt tredje plass for rushing touchdowns. I sesongens andre kamp mot Hofstra løp Bradshaw for 152 yards og fire touchdowns. Mot University of Central Florida hadde han 181 rushing yards og én scoring. Hans første av to kamper med over 200 yards kom to uker senere mot University of Alabama-Birmingham, med 242 yards og to touchdowns. Sesongens beste kamp var mot UTEP, hvor han satte personlig rekord på 261 yards og fem touchdowns. Han var en mulig mottaker av Conference USA Player of the Year, og fikk plass på førstelaget for All-Conference USA.

Statistikker i college[rediger | rediger kilde]

Rushing Fumbles Mottakelser
År Lag K Att Yards Gj.snitt LNG TD FUM TAPT Mot Yards Y/M TD LNG
2004 Marshall 8 95 462 4,9 77 3 0 14 187 13,4 2 75
2005 Marshall 11 214 997 4,7 56 9 0 56 381 6,8 1 52
2006 Marshall 12 249 1 523 6,1 67 19 0 0 17 129 7,6 2 26
Total 31 558 2 982 5,3 77 31 87 697 8,0 5 75

[6][7]

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Målinger før draft
Høyde Vekt 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde
1,77 m 90 kg 4,55 s 1,59 s 2,68 s 4,09 s 6,70 s 34 m 2,84 m
Alle verdier fra NFL Combine


New York Giants[rediger | rediger kilde]

2007[rediger | rediger kilde]

Bradshaw ble draftet av New York Giants i syvende runde som pick #250 i NFL Draft 2007. I sine to første kamper hadde Bradshaw to fumbles under returns av avspark. Han var nummer fire i National Football Conference med i snitt 26 return yards per avspark da Giants erstattet han med veteranen Reuben Droughsn. Bradshaw ble igjen tatt i bruk den 18. november i en kamp mot Detroit Lions.

Etter at lagkameratene Brandon Jacobs og Derrick Ward pådro seg skader, og Droughns ikke presterte som forventet, fikk Bradshaw sin første carry i NFL mot Minnesota Vikings. Han sikret 29 yards på fire carries i løpet av kampen. Den 23. desember 2007 scoret han sin første touchdown i NFL med et 88-yard løp i fjerde kvarter mot Buffalo Bills. Dette var det tredje lengste rushing touchdownet i Giants' historie, og det lengste i 2007-sesongen.[8] Han avsluttet kampen med en personlig rekord på 151 yards over 17 carries.[9]

Bradshaw fikk mer spillestid under Giants' sluttspillkamper i 2007. Han presterte bra i NFC Championship-kampen i Green Bay, hvor han hadde et 52-yard rush som ville vært en touchdown om ikke det ble avblåst for en straffe. Han spilte en stor rolle i lagets suksess i Super Bowl XLII mot New England Patriots, med 45 yards (mer enn noen annen running back), samt en fumble recovery fra quarterback Eli Manning. Giants vant Super Bowl etter å ha slått de ubeseirede Patriots 17–14, som betydde slutten på Patriots' jakt på en perfekt 19–0-sesong.

2008[rediger | rediger kilde]

Bradshaw hadde i snitt 6,7 yards per carry som tredje running back for Giants i 2008. Han ble flyttet til posisjonen som tredje running back på grunn av Derrick Wards sterke prestasjoner, som avsluttet sesongen med over 1 000 rushing yards.

2009[rediger | rediger kilde]

I 2009 var Bradshaw andre running back bak Brandon Jacobs etter at Derrick Ward gikk til Tampa Bay Buccaneers. Han satte en personlig karriererekord med 778 rushing yards og 7 touchdowns i sesongen. Hans lengste mottagelse i sesongen var på 55 yards.

2010[rediger | rediger kilde]

Bradshaw ble forfremmet til første running back foran Brandon Jacobs i 2010 etter at Jacobs hadde en svak sesong året før. Etter to turnovers i en kamp mot Eagles i uke 9 ble Bradshaw igjen flyttet ned til andre running back mens Jacobs tok over. Bradshaw ledet ligaen i turnovers for running backs gjennom store deler av sesongen.

Til tross for dette avsluttet Bradshaw med nye personlige sesongrekorder i rushing yards (1 235) og rushing touchdowns (8).

2011[rediger | rediger kilde]

I 2011 skrev Bradshaw under på en fire-årig kontrakt verdt $18 millioner med $9 millioner garantert og en bonus på $5 millioner. I uke 6 mot Buffalo Bills hadde Bradshaw tre touchdowns da Giants vant 27–24.[10] Han ble plassert på benken for første halvdel av kampen mot Dallas Cowboys i uke 14 for å ha brutt reglene om portforbud. I løpet av sesongen satte Bradshaw en ny personlig sesongrekord på ni rushing touchdowns.[11]

Bradshaw scoret kampens siste touchdown på et 6-yard run med 57 sekunder igjen i Super Bowl XLVI mot New England Patriots. Scoringen var uvanlig i at Patriots tillot Bradshaw å score uten å blokkere ham, for å hindre Giants i å hale ut tiden. Bradshaw, som var klar over Patriots' plan, prøvde å stanse før mållinjen, men falt baklengs inn. Patriots klarte ikke å score på den lille tiden som var igjen, og Giants vant kampe 21–17.[12]

2012[rediger | rediger kilde]

Bradshaw med Giants i 2012.

Selv om Bradshaw for det meste spilte sammen med David Wilson for rollen som starter hadde han en relativt god sesong. Han gikk glipp av to kamper på grunn av skader i kneet og en fot. Til tross for at han ikke fikk så mye spilletid på grunn av Wilson spilte han i 14 kamper, hadde 221 rushing forsøk, 1 015 rushing yards og 6 touchdowns. Det var andre gang i hans karriere at han hadde over 1 000 rushing yards (den første gangen var i 2010).[13] Den 7. oktober, under en kamp mot Cleveland Browns i uke 5, hadde Bradshaw 30 carries for 200 yards med en touchdown på 4 yards; han hadde også 4 mottagelser på 29 yards, som gav ham 229 yards totalt. Giants vant kampen 41–27.[14]

Bradshaw ble frigitt av Giants den 6. februar 2013 for å gjøre plass i lønningsbudsjettet, og etter at David Wilson hadde vist seg å være en bedre spiller.[15]

Indianapolis Colts[rediger | rediger kilde]

Den 11. juni 2013 skrev Bradshaw kontrakt med Indianapolis Colts.[16] Etter å ha pådratt seg en skade i uke 3 ble Bradshaw plasser på injured reserve ettersom at han trengte en nakkeoperasjon.[17]

Den 11. mars 2014 kom bradshaw frem til en 1-årig avtale med Colts. Før skaden sin i uke 6 hadde Bradshaw seks touchdowns fra pasninger, mer enn noen annen running back i NFL, og var på vei til å slå Marshall Faulks rekord på 9.[18][19][20]

Den 14. oktober 2015 kom Bradshaw frem til nok en 1-årig avtale med Colts. Den 30. november samme år ble han plassert på injured reserve for resten av sesongen med en håndleddsskade.[21] Bradshaw deltok i The Spring League i april 2017.[22]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

Seriespill[rediger | rediger kilde]

Kilde:[23]

  Rushing Mottagelser Fumbles
Sesong Lag K For Yds Gj Yds/K Lng TD Mot Yds Lng TD Fum Tapt
2007 NYG 12 23 190 8,3 15,8 88T 1 2 12 11 0 2 1
2008 NYG 15 67 355 5,3 23,7 77 1 5 42 18T 1 3 0
2009 NYG 15 163 778 4,8 51,9 38 7 21 207 55 0 3 2
2010 NYG 16 276 1 235 4,5 77,2 48T 8 47 314 18 0 7 6
2011 NYG 12 171 659 3,9 54,9 37 9 34 267 26 2 1 1
2012 NYG 14 221 1 015 4,6 72,5 37 6 23 245 59 0 3 3
2013 IND 3 41 186 4,5 62,0 27 2 7 42 14 0 0 0
2014 IND 10 90 425 4,7 42,5 29 2 38 300 22 6 3 2
2015 IND 4 18 47 2,6 11,8 23 0 3 24 8T 1 0 0
Karriere 101 1 070 4 890 4,6 48,4 88 36 180 1 453 59 10 22 15

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

  Rushing Mottagelser
Sesong Lag K For Yds Gj Lng TD Mot Yds Lng TD
2007 NYG 4 48 208 4,3 13 1 4 27 9 0
2011 NYG 4 63 272 4,3 30 1 16 114 30 0
Karriere 8 111 480 4,3 30 2 20 141 30 0

Juridiske problemer[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble Bradshaw kastet ut av fotballaget ved University of Virginia etter problemer med loven. Han sa seg skyldig å ha drukket som mindreårig og motstått arrestasjon. Etter at politiet hadde forsøkt å stenge ned en fest hadde han rømt for å unngå politiet. Dette resulterte i en dom som gav ham prøvetid. Bradshaw fikk aldri spilt en down for Virginia Cavaliers.[24]

Som junior ved Marshall University ble Bradshaw dømt til to års prøvetid for tyveri. Han stjal en PlayStation fra en annen student. To år senere, i juni 2008, ble han dømt til 60 dager i Abingdon Regional Jail for brudd på prøvetiden for en tidligere dom som mindreårig.[25] Som en del av en avtale fikk Bradshaw muligheten til å sone dommen i offseason. I 2008 satt han i fengsel i 29 dager og deltok på treningsleiren. Den 15. februar 2009 overga han seg selv til myndighetene i Virginia for å sone ut de gjenværende 31 dagene av dommen.[26]

Bradshaw var tilfeldigvis på en fest hvor wide receiver Plaxico Burress skjøt seg selv i låret ved uhell. Bradshaw var ikke klar over at Burress hadde ett våpen.[27]

Den 22. juni 2015 ble Bradshaw suspendert i én kamp for brudd på NFLs regler om narkotikabruk. Bradshaw ble siktet for besittelse av marijuana.[28]

I media[rediger | rediger kilde]

Bradshaw var med på Onion SportsDome i 2011.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ahmad Bradshaw». TrackingFootball.com (engelsk). Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 2. august 2019. 
  2. ^ «Upholding a standard of honor». The Cavalier Daily (engelsk). Arkivert fra originalen 19. juni 2006. Besøkt 2. august 2019. 
  3. ^ «Factiva Search». Factiva.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. august 2019. Besøkt 2. august 2019. 
  4. ^ «What's the Story?». Dallas News (engelsk). 1. september 2005. Besøkt 2. august 2019. 
  5. ^ «Ahmad Bradshaw Stats». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  6. ^ «Ahmad Bradshaw stats». AhmadBradshaw.org (engelsk). Arkivert fra originalen 24. juli 2008. Besøkt 2. august 2019. 
  7. ^ «Ahmad Bradshaw college stats». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  8. ^ Youngmisuk, Ohm (23. desember 2007). «Ahmad Bradshaw, Brandon Jacobs carry the torch from Tiki Barber». NYDailyNews.com (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2008. Besøkt 2. august 2019. 
  9. ^ «Ahmad Bradshaw» (engelsk). Arkivert fra originalen 24. desember 2007. Besøkt 2. august 2019. 
  10. ^ «Buffalo Bills at New York Giants - October 16th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  11. ^ «Ahmad Bradshaw». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  12. ^ Posnanski, Joe (6. februar 2012). «Bradshaw's Reluctant Touchdown puts to rest an unusual Super Bowl». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  13. ^ «Ahmad Bradshaw Stats». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  14. ^ «Cleveland Browns at New York Giants - October 7th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  15. ^ «Giants Release Running Back Ahmad Bradshaw, Defensive Lineman Chris Canty». CBS News New York (engelsk). 6. februar 2013. Besøkt 2. august 2019. 
  16. ^ Wesseling, Chris (11. juni 2013). «Ahmad Bradshaw, Indianapolis Colts strike contract» (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  17. ^ Wilkening, Mike (8. oktober 2013). «Ahmad Bradshaw to have season-ending neck surgery». NBCSports.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  18. ^ Wells, Mike (23. mai 2014). «Colts offseason wrap-up». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  19. ^ Rosenthal, Gregg (11. mars 2014). «Ahmad Bradshaw returns to Indianapolis Colts». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  20. ^ Keefer, Zak (18. oktober 2014). «Colts offense's ace in the hole». IndyStar.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  21. ^ «Indianapolis Colts make roster moves». Blogs.Colts.com (engelsk). 30. november 2015. Arkivert fra originalen 4. desember 2015. Besøkt 2. august 2019. 
  22. ^ Weiner, Natalie (10. mai 2017). «In the Shadow of Dak Prescott: Welcome to the NFL's League of Last Chances» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 2. august 2019. 
  23. ^ «Ahmad Bradshaw: Career Stats». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  24. ^ Wood, Skip (20. juni 2008). «Giants' Bradshaw in jail in Virginia for probation violation». USA Today (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  25. ^ «Giants' Bradshaw jailed for 30 days in Virginia» (engelsk). NY Newsday. Arkivert fra originalen 22. juni 2008. Besøkt 2. august 2019. 
  26. ^ Vacchiano, Ralph (17. februar 2009). «Giants running back Ahmad Bradshaw serving second 30-day jail term». Daily News (engelsk). New York. Besøkt 2. august 2019. 
  27. ^ «Burress faces 2 charges, bail set at $100,000» (engelsk). MSNBC. 1. desember 2008. Arkivert fra originalen 2. desember 2008. Besøkt 2. august 2019. 
  28. ^ Benton, dan (23. juni 2015). «Ex-New York Giants RB Ahmad Bradshaw Facing One-Game Suspension» (engelsk). Arkivert fra originalen 23. juni 2015. Besøkt 2. august 2019. 
  29. ^ Justin, Neal (31. januar 2011). «The Onion peels back the curtain on modern media in two promising new shows» (engelsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2011. Besøkt 2. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Brandon Jacobs 
Startende running back for New York Giants
Etterfølger:
 David Wilson