Agnès Sorel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Agnès Sorel

Agnès Sorel (født omkring år 1421 i Fromenteau i det som i dag er kommunen Yzeures-sur-Creuse i Frankrike, død 9. februar 1450 i Le Mesnil-sous-Jumièges) var en fransk adelsdame, Karl VIIs maitresse. Hun regnes som den første «maitresse», det vil si offisielle elskerinne, i det franske monarkiets historie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Agnès Sorel nedstammet fra en adelsfamilie i Touraine og var datter av offiseren Jean Sorel, herre av Coudon, og hans hustru Catherine de Maignelais. Hun kom til det franske hoff omkring år 1440 som hoffdame hos dronningens svigerinne Isabella av Anjou.

Maitresse[rediger | rediger kilde]

Fra år 1444 var hun ifølge anerkjente kilder Karl VIIs maitresse. Hun fikk etter kort tid en fremstående posisjon som kongens offisielle elskerinne. Dette var et nytt fenomen; hun var ikke den første elskerinnen til en fransk monark, men hun var den første som ble åpent anerkjent som dette ved hoffet og dermed fikk en formell og offisiell stilling ved hoffet i egenskap av å være maitresse.

Agnès Sorel beskrives ikke bare som en stor skjønnhet, men også som over gjennomsnittet intelligent. Karl VII gav henne mange gaver, noe som vakte kritikk. Hun fikk blant annet diamanter for store beløp. Videre mottok hun store gods, blant annet slottet Beauté, noe som medførte at hun fikk tittelen Dame de Beauté. Ved hoffet skal hun ha stilt dronningen i skyggen, blitt en sosialt sentral skikkelse og et moteikon som kunde av Jacques Cour. Hun bar blant annet drakter med dype utringninger og høye frisyrer og hårpryder, kalt hennin, noe som ble sterkt kritisert av kirkens folk.

Agnès Sorel utøvde stor innflytelse over kong Karl VII og skal ha gjort seg bemerket også politisk, selv om det er uklart helt presist hvilke av monarkens embetshandlinger som var påvirket av hennes råd. Hun benyttet seg også av sin innflytelse i forbindelse med kongens utnevnelser til ulike posisjoner.

Sorel ble sterkt motarbeidet av tronfølgeren. Ved én anledning jaget tronfølgeren henne helt frem til kongens seng, en episode som førte til at kongen forviste kronprinsen fra hoffet.

Forgiftning[rediger | rediger kilde]

Agnès Sorel fikk fire døtre med kongen. Etter hennes plutselige død i 1450 begynte det å gå rykter om at hun var blitt forgiftet, blant annet fordi dødsforløpet gikk meget raskt. Ved en undersøkelse av hennes levninger i 2004 ble det påvist at liket inneholdt kvikksølv i en mengde som kunne tyde på at hun med hensikt hadde blitt forgiftet. Som hovedmistenkte utpektes tre personer:

  • kronprinsen,
  • Antoinette de Maignelais, Agnès Sorels tyske kusine, som ble kongens nye maitresse tre måneder etter Sorels død,
  • Sorels lege Robert Poitevin, som var tilgodesett i hennes testament.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fra wikipedia på fransk