Affirmasjoner
Affirmasjoner er positiv tenkning som gir tro på at det vil gå bra. Det hjelper ikke bare å lese affirmasjoner, du må tenke, se, tro og føle det du gjentar til deg selv.
Den kjente teosofen og forfatteren Ella Wheeler Wilcox er en av de som har opplevd kraften med affirmasjoner. Etter ektemannens Robert Wilcox død uttalte hun at hun lenge hadde forsøkt å snakke med ånden hans, men det var først etter at hun sa: «Jeg er et levende vitne, de døde lever og de taler gjennom oss, Jeg er stemmen som gir sannhet til verden, Jeg er klar, Gud. Jeg er klar, Kristus. Jeg er klar Robert» at hun klarte å få kontakt med ham via et ouijabrett.[1]
Forskning[rediger | rediger kilde]
En studie fra 2009 har bekreftet at affirmasjoner kan ha positiv effekt på personer med høy selvtillit, men skadelig effekt på personer med lav selvtillit. De med lav selvtillit følte seg ofte verre når de kom med positive ord som «Jeg er fantastisk», enn individer med høy selvtillit som gjorde det samme.[2]
Andre studier fant ut at å bruke affirmasjoner til å skrive om egne kjerneverdier mer enn å gjenta positive ord, kan i større grad forbedre seg selv uten å påføre nevneverdig stress.[3]
En fMRI-studie fra 2016 har studert rollen til de to belønnings- og verdesttelsehjerneregionene som er assosiert primært med selvbekreftelse. Selvrelaterte prosessrings- og prospekteringsassosierte deler i hjernen ble assosiert på som en objektiv måte til positive atferdsendringer av affirmasjoner.[4]
Nyere studie antyder at affirmasjoner som tar i bruk oppmerksomhet kan ha positiv innvirkning med emosjonell selvregulering ved at det forbedrer ens mentale velvære og fremmer en fokusert og ikke-dømmende sinntilstand.[5]
Selvhjelp[rediger | rediger kilde]
William James har skrevet om affirmasjoner som et element i den amerikanske metafysiske bevegelsen kalt «sinn-kuren».[6] Han mente at det var USAs eneste originale bidrag til den systemiske filosofien. Det som skiller affirmasjoner fra sekulære bekreftelser er at affirmasjoner tar for seg noe fra Gud, det gudommelige og det kreative sinnet med vekt på de praktiske aspektene ved en tro.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wilcox, Ella Wheeler (1918). The worlds and I. New York, George H. Doran company.
- ^ Wood, Joanne V.; Perunovic, W. Q. Elaine; Lee, John W. (Juli 2009). Positive self-statements: power for some, peril for others. Psychological Science. 20 (7): 860–866. doi:10.1111/j.1467-9280.2009.02370.x. ISSN 1467-9280. PMID 19493324. S2CID 21061560.
- ^ Cohen, Geoffrey L.; Sherman, David K. (2014). The psychology of change: self-affirmation and social psychological intervention. Annual Review of Psychology. 65: 333–371. doi:10.1146/annurev-psych-010213-115137. ISSN 1545-2085. PMID 24405362. S2CID 12866525.
- ^ Cascio, C. N.; O'Donnell, M. B.; Tinney, F. J.; Lieberman, M. D.; Taylor, S. E.; Strecher, V. J.; Falk, E. B. (2016). Self-affirmation activates brain systems associated with self-related processing and reward and is reinforced by future orientation. Social Cognitive and Affective Neuroscience. 11 (4): 621–629. doi:10.1093/scan/nsv136. PMC 4814782. PMID 26541373.
- ^ Racy, Famira; Morin, Alain (Januar 2024). Forholdet mellom selvsnakk, indre dialog, tankevandring, mindfulness, selvkonsept klarhet og selvregulering forstudenter. Behavioral Sciences. 14 (1): 55. doi:10.3390/bs14010055. ISSN 2076-328X. PMC 10813701. PMID 38247707.
- ^ Zaleski, Philip; Carol Zaleski (2006). Prayer: A History. Mariner Books. s. 322. ISBN 0-618-77360-6.
- ^ Inge, M. Thomas (1989). Handbook of American popular culture. New York : Greenwood Press. ISBN 978-0-313-25406-2.