Hopp til innhold

Adolf Øien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Øien
Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU UB
Født9. okt. 1849[1][2]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død19. nov. 1918[1][2]Rediger på Wikidata (69 år)
Stockholm
BeskjeftigelseForretningsdrivende, mesén, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
GravlagtMalvik kirke
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Ridder av Dannebrogordenen
Offiser av Ordre des Palmes académiques

Adolf Øien (født 9. oktober 1849 i Trondhjem, død 19. november 1918 i Stockholm) var en norsk industrimann, skipsreder og velgjører.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Adolf Øien kom fra en velstående handelsfamilie i Trondheim. Farfaren kom til Melhus og Skogn som husmann, mens faren slo seg opp som handelsmann i Trondheim, blant annet innen brennevin.

Adolf Øien gikk Trondhjems borgerlige realskole og dro i 1866 til Christiania for å gå en forberedende klasse ved Peter Qvams latin- og realskole og bli opptatt ved Krigsskolen. Han kom imidlertid ikke inn, fordi han var nærsynt. Han arbeidet så som kontorbetjent i hjembyen.

Han ble i 1882 gift med Karen Emilie Evensen. De hadde ingen barn. Paret bodde i Trondheim, men tilbrakte mye av tida på deres landsted på Midtsand i Malvik.

Forretningsmann

[rediger | rediger kilde]

I 1876 etablerte han firmaet Øien & Wahl sammen med kompanjongen Ingebrigt Wahl. De drev allsidig handel i Sandgata, med vareslag som jernvare, kjemikalier, bygningsartikler, sprengstoff m.m.

Etter hvert ekspanderte Øien virksomheten til å gjelde industriproduksjon: Han grunnla Ihlens Dampsæbefabrik (1878), Trondhjems Traadspigerfabrik, Trondhjems Børste- & Penselfabrik og ikke minst så han muligheter innafor metallurgi/elektrokjemisk industri basert på den nye elektrisiteten. A/S Ilens smelteverk ble grunnlagt i 1907 av Øien og hans kompanjonger.

Adolf Øien var med å opprette Dampskipsrederiet Ivanhoe og seinere ble han sentral i Det Selmerske Dampskibsselskab. Han bekledte ei lang rekke styreposisjoner i bankvesen og i handelsvirksomhet for øvrig i Trondheim. I tillegg var han aktiv i lokalpolitikken og var medlem av bystyret i 16 år. Det er karakteristisk at han på folkemunne ble omtalt som «halve byen».

Med sin gode forretningsnese opparbeidet Øien seg en formue som ble realisert ved hans død like etter første verdenskrig. Siden en stor del av verdiene var knytta til skipsfart ble disse realisert til uvanlig høge priser. Hadde generalkonsulen gått bort et år seinere, ville verdien vært ubetydelig.[3]

I 1912 ble han svensk konsul og 1918 generalkonsul i Trondhjem. I mai 1918 skrev ekteparet Øien sitt testamente, og i løpet av et halvt år var de begge døde.

Adolf Øien ble gravlagt ved sin hustrus side på Malvik kirkegård, og til begravelsen ble det satt opp ekstratog fra Trondhjem.

Øien var kommandør av St. Olavs Orden, ridder av Dannebrogordenen og Officier d'Académie Française, og hadde dessuten kroningsmedaljen.[4]

I 2018 åpnet Sverresborg Trøndelag Folkemuseum en permanent utstilling viet Adolf Øien. De innredet en leilighet med hans møbler i museets byavdeling.[5]

Etter Adolf Øien og hustru finnes det flere kapitalsterke fond. De fire største er:

  • Den Nordenfjeldske Høiskoles Fond
  • Generalkonsul Adolf Øiens Kapitalfond
  • Generalkonsul Adolf Øiens Donationsfond
  • Trondhjems Stipendiefond

Disse har gjennom en årrekke støtta ulike tiltak i Trondheim med betydelige overføringer. Siden handelens fremme var et sentralt anliggende for giverne, har etablering og utvikling av merkantil utdanning vært et felt som har vært spesielt tilgodesett. For å hedre en av byens store velgjørere, het da også det tidligere Trondhjems handelsgymnasium/Trondheim økonomiske gymnas Adolf Øiens skole fra 1976 til 2009.

Adolf Øiens veg ligger på Risvollan, sørøst for Trondheim sentrum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b oppført som Adolf Ferdinand Øien, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Baustad, 1990, s. 29
  4. ^ Nekrolog i Trondhjems Adresseavis, 20. november 1918.
  5. ^ «Åpningsarrangementene - Sverresborg». sverresborg.no (på norsk). Besøkt 21. november 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]