Hopp til innhold

Adalbert Stifter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adalbert Stifter
Født23. okt. 1805[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Horní Planá[5][6][4][7]
Død28. jan. 1868[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Linz[8][7][9]
BeskjeftigelseSkribent,[10][11][12] kunstmaler,[10][11] lyriker,[11] lærer,[10][13] kulturminneforvalter[11]
Embete
  • Medlem av Frankfurtparlamentet Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Cisleithania
GravlagtLinz
MorsmålTysk
SpråkTysk[14][15]
PeriodeBiedermeier
Debuterte1830
Aktive år1830–1868
Viktige verkBergkrystall, Der Nachsommer, Witiko
IMDbIMDb
Signatur
Adalbert Stifters signatur
Adalbert Stifter på Commons
Minnestøtte over Stifter i Linz.

Adalbert Stifter (født 23. oktober 1805 i Český Krumlov i Tsjekkia, død 28. januar 1868 i Linz) var en østerriksk forfatter. Han regnes som en av de store tyskspråklige forfatterne fra 1800-tallet, men er lite kjent utenfor dette språkområde.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Faren, som var linhandler, omkom i en ulykke da Adalbert var 12 år gammel, og gutten vokste opp med bestefaren på en liten gård. Han gikk etterhvert på klosterskole, og begynte å studere jus ved Universitetet i Wien i 1826. Han fullførte aldri studiene, livnærte seg som huslærer og følte seg lenge som «udugelig til enhver stilling»[16]

Maler

[rediger | rediger kilde]

Stifter var også aktiv som landskapsmaler. Livet ble besværlig; han mistet ungdomskjæresten Fanny Greipel, fikk et grått ekteskap og mistet to stedøtre på opprivende vis. Han fikk omsider, 45 år gammel, en borgerlig stilling som skoleinspektør i Øvre Østerrike.[17] Han var en lidenskapelig natur, og da han i 1863 ble syk, med leverkreft, gikk han inn i en periode med depresjoner, gråteanfall, angst og frykt for kolera. Sykdommen ble forverret av de inntrykkene han fikk av at Preussen angrep Østerrike i 1866, og depresjonene førte ham til sist til selvmord.[17]

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Stifters forfatterskap omfatter romanene Der Nachsommer (1857, «Ettersommer») og Witiko (1865-67); og en rekke noveller. I Nachsommer opplever hovedpersonen en etisk og estetisk utvikling da han under en fjellvandring kommer til et avsides hus oversådd av roser. Han opplever etterhvert 'Skjønnhetens mysterier', også foreningen med en kvinne.[18] Romanen Witiko beskrives som «den 'bøhmiske Iliade', som i klassisk episk bredde forteller om hvordan tsjekkerne, gjennom opprør og rettens seier, blir til et folk.»[19] De mest kjente av novellene er Brigitta (1844), som drøfter indre skjønnhet, og Bergkrystall (1845), om to barn som går seg vill i fjellene. Brigitta inngår i hans seks bind med Studien (1844–1850), mens Bergkrystall og fem andre noveller som også hadde navn fra geologien ble samlet i Bunte Steine (1853). De fleste av hans tekster var skrevet før 1848, og flere av dem ble omskrevet flere ganger. «Fra den ene utgaven til den andre ser man manéren forsvinne, stilen blir mer objektiv og sober, det sentimentale viker plassen for ekte følelse og ukunstlede bilder.»[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adalbert-Stifter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Adalbert Stifter», RKD kunstner-ID 75248[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 24008, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Von den Stillen im Lande, side(r) 115-116[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Biographisches Lexikon des Landes Österreich ob der Enns, side(r) 325-328, www.literature.at[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Штифтер Адальберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118618156, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  11. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/24008; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 24008.
  12. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  13. ^ Franz Mayröcker (1968) (på de), Von den Stillen im Lande: Pflichtschullehrer als Dichter, Schriftsteller und Komponisten, Wien, Wikidata Q106508314 
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119255701; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119255701.
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12255587, Wikidata Q16744133 
  16. ^ a b Claude David. «Tysk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  17. ^ a b Gordon Hølmebakk i innledningen om Stifter i antologien Fortellinger I i serien Mesterverk fra verdenslitteraturen. Gyldendal, 1975. ISBN 82-05-05670-6
  18. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
  19. ^ Max Tau i innledningen om Stifter i antologien Tyskland forteller. Bokklubben, 1972. ISBN 82-525-0428-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Adalbert_Stifter&oldid=21899599»