Hopp til innhold

Abu Hamid Ghazali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abu Hamid Ghazali
Født1058[1][2]Rediger på Wikidata
Tus[3][4]
Død19. des. 1111Rediger på Wikidata
Tus[4]
BeskjeftigelseFilosof, mutakallim, selvbiograf, lyriker, faqih, journal editor, journalist, sufi Rediger på Wikidata
SøskenAhmad Ghazali[4]
NasjonalitetSeldsjukkriket
GravlagtMashhad

Al-Ghazalis verk Ihya 'ulum al-din (Gjenopplivelse av religionens vitenskaper) er et av hans hovedverk, hvor han bygger bro mellom mellom mystikk og rasjonalitet.[5][6]

Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad al-Ghazali (født 1058 i Tus i Khorasan i Persia, død 19. desember 1111 i Tus) var en muslimsk teolog og filosof, kjent som Algazel i den vestlige middelalderske verdenen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Det lille man vet om hans unge år, stammer antagelig fra en tradisjon som oppstod etter hans død. Ifølge denne skal han ha mistet sin far i ung alder, og da skal han og hans bror, Ahmad, ha blitt tatt vare på av en sufi. Al-Ghazalis samtidige og første biograf, 'Abd al-Ghafir al-Farisi, skriver imidlertid bare at al-Ghazali begynte å få undervisning i fiqh (islamsk rettsanvendelse) fra Ahmad al-Radhakani, en lokal læremester.

Etter at hans senere læremester al-Juwayni (1028-1085) døde, dro Ghazali til Nizam al-Mulks hoff. Han var seldsjukksultanenes vesir, og utnevnte ham til professor ved det sunnittiske lærestedet al-Nizamiyya i Bagdad.

Al-Ghazali underviste 1091–95 i islamsk lov og teologi ved al-Nizamiyya, og skrev omfattende kritiske verker mot en rekke av tidens filosofiske og teologiske retninger. I denne stilling opparbeidet han seg ry som den aller fremste lærde i det islamske Bagdad; han var også etterspurt som politisk rådgiver.

I ettertid er Al-Ghazali ofte blitt framstilt som syndebukken og årsaken til at den frie islamske tenkningen stagnerte, blant annet ved at han i verket Filosofenes villfarelser (Tahâfut al-falâ-sifa) angivelig avviser tanken om årsakssammenhenger.[7] Denne syndebukkrollen er en foreldet forenkling[8], og de lærde strides om hva han egentlig mente om årsakssammenhenger.[7]

Etter en sjelelig krise i tiden etter mordet på Nizam al-Mulk, orienterte han seg i retning av sufismen (islamsk mystikk), og forlot lærestedet og Bagdad i 1095 for å leve som en omstreifende asket i noen år, i Palestina og i Syria. Deretter vendte han tilbake til hjembyen Tūs, der han - med unntak av en kort gjenopptakelse av professorvirksomhet i professor i Nishapur (1106), forble frem til sin død og levde et tilbaketrukket liv.

I sin selvbiografi Al-munqidh min al-dalal (Redning fra villfarelsen),[9] argumenterte han i ettertid for en teologisk posisjon som forkastet den rene skolastikken og bygde på den personlige opplevelsen/erfaringen (ma'rifa) av Guds kjærlighet og frykt for Guds dom. Han arbeidet for å bygge bro mellom mystikk og rasjonalitet[10], og «med sitt suverene utgangspunkt i islamsk teologi og jus greide han å sikre mystikken en plass i offisiell islam».[11]

Al-Ghazali skal ha påvirket europeiske tenkere som Thomas Aquinas og Blaise Pascal.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ IES / Gazali Mukhammad, kildekvalitet specified date of Islamic calendar[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopaedia of Islam, side(r) 1038, bind 2, utgitt 1991[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Encyclopædia Iranica, www.iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Abu Hamid Ghazali i Store norske leksikon
  6. ^ Ihya 'ulum al-din i engelsk oversettelse; ghazali.org
  7. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Amund Bjørsnøs' innledning til Klassiske islamske tekster, 2013. Utdrag fra Filosofenes villfarelser er gjengitt i antologien Klassiske islamske tekster.
  8. ^ Amund Bjørsnøs. Arabisk vitenskapshistorie bringes ned fra elfenbenstårnet Arkivert 5. mai 2014 hos Wayback Machine.; salongen.no; 10.1.2013
  9. ^ Engelsk oversettelse av Al-munqidh min al-dalal; ghazali.org
  10. ^ Per Kværne (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8252521533. 
  11. ^ Jan Opsal (1994). Lydighetens vei: islams veier til vår tid. Universitetsforlaget. s. 182. ISBN 8200039609. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Al-Ghazali – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • ghazali.org, privat nettsted «dedicated to academic study of Abu Hamid al-Ghazali»