Abkhasisk
Abkhasisk | |||
---|---|---|---|
Аԥсуа бызшәа | |||
![]() | |||
![]() | |||
Brukt i | Tyrkia, Russland, Jordan, Syria, Irak, Georgia, Abkhasia | ||
Region | Abkhasia | ||
Antall brukere | 105 000[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Pontisk Abkhasisk-abazisk Abkhasisk | ||
Skriftsystem | Det kyrilliske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | ab | ||
ISO 639-2 | abk | ||
ISO 639-3 | abk | ||
Glottolog | abkh1244 | ||
![]() ![]() |
Abkhasisk (abkhasisk аҧсуа бызшәа, IPA: [аpʰswa bəzʃʷa]) er et pontisk språk som snakkes i Abkhasia (del av Georgia) og Tyrkia.
Det er ifølge Ethnologue 101 000 abkhasisktalende i Georgia.[1] Hvor mange som finnes i Tyrkia er ikke kjent på grunn av manglende befolkningsstatistikk, men et overslag ligger på 4 000, av ei etnisk gruppe på ca. 39 000).
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Abkhasisk kjennetegnes av et rikt konsonantforråd og et lite vokalforråd: Språket har bare to vokalfonemer, en åpen /a/ og en trang /ə/. Avhengig av omgivelse kan sistnevnte realiseres som [e], [i], [o] eller [u]. Abshuj-dialekten har 58 konsonanter, Bsyp-dialekten har 67.
Abkhasisk er et agglutinerende ergativspråk. Språket skiller mellom ulike kjønn i de personlige pronomena. Morfologien til nomena er relativt enkel, med bare et par kasus, men verbbøyinga er svært kompleks, og dominert av prefiksering.
Skriftspråk[rediger | rediger kilde]
Det første abkhasiske alfabetet ble utvikla i 1862 av Baron Peter von Uslar og besto av 37 kyrilliske bokstaver. Fra 1905 var et kyrillisk alfabet med 55 bokstaver i bruk. Nikolaj Marr utvikla et latinsk alfabet med 75 bokstaver, som var i bruk mellom 1926 og 1928, da det ble erstatta av et nytt latinsk alfabet. I 1937 ble det innført et alfabet basert på det georgiske alfabetet. Da abkhaserne ville distansiere seg fra georgierne ble det tatt i bruk et kyrillisk alfabet fra 1954.