Beta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beta uc lc.svg
Det greske alfabetet
Α α Alfa Ν ν Ny
Β β Beta Ξ ξ Ksi
Γ γ Gamma Ο ο Omikron
Δ δ Delta Π π Pi
Ε ε Epsilon Ρ ρ Rho
Ζ ζ Zeta Σ σ ς Sigma
Η η Eta Τ τ Tau
Θ θ Theta Υ υ Ypsilon
Ι ι Iota Φ φ Phi
Κ κ Kappa Χ χ Khi
Λ λ Lambda Ψ ψ Psi
Μ μ My Ω ω Omega
Utgåtte bokstaver
Digamma uc lc.svg Digamma Qoppa uc lc.svg Qoppa
San uc lc.svg San Sampi uc lc T-shaped.svg Sampi
Yngre ligaturer
Stigma uc lc.svg Stigma Ou ligature.svg Ou
Greek ligature kai.svg Kai
Annet
Heta uc lc.svg Heta (halv Eta)
Sho uc lc.svg Sjo (baktrisk ekstrabokstav)

Beta (stor Β, liten β eller kursiv ϐ; gammelgresk: βῆτα, romanisert av gresk: bē̂ta eller gresk: βήτα, romanisert: víta) er den andre bokstaven idet greske alfabetet. I systemet med greske tall har den en verdi på 2.[1] I gammelgresk representerte beta den stemte bilabiale plosive IPA: [b]. På moderne gresk representerer det den uttrykte labiodentale frikativet IPA: [v] mens IPA: [b] i lånte ord i stedet vanligvis blir transkribert som μπ.[2][3] Bokstaver som oppsto fra beta omfatter den romerske bokstavenB⟩ og de kyrilliske bokstavene ⟨Б⟩ (Be) og ⟨В⟩ (Ve).

Minuskelen beta har en overflatisk likhet med den tyske ß (dobbelt-s); disse bør ikke forveksles.

Beta er et mye brukt mål i finansteori. Den gir uttrykk for en aksjes samsvariasjon med en markedsindeks. Formelen er som følger: Cov(Ri,Rm)/Var(Rm).[4] Beta brukes også i sammenheng med prototyper av datavare: betavare.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]