Abdul Baset Ali al-Megrahi
Abdul Baset Ali al-Megrahi | |||
---|---|---|---|
Født | 1. apr. 1952[1][2][3] Tripoli | ||
Død | 20. mai 2012[1][2][4][3] (60 år) Tripoli prostatakreft | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Utdannet ved | Cardiff University | ||
Nasjonalitet | Libya | ||
Dømt for | Mord |
Abdul Baset Ali al-Megrahi (født 1. april 1952 i Tripoli, død 20. mai 2012 av kreft) var en libysk statsborger, påstått tidligere etterretningsoffiser, tidligere leder for sikkerhet for det libyske flyselskapet Arab Airlines og tidligere leder for Centre for Strategic Studies i Tripoli, hovedstaden i Libya.
I november 1991 ville den amerikanske riksadvokaten at al-Megrahi og Lamin Khalifah Fhimah skulle utleveres så de kunne stilles for retten etter bombingen av Pan Am Flight 103. Libya nektet å utlevere de to tiltalte, men holdt dem under væpnet husarrest i Tripoli, og tilbudte å holde dem for retten i Libya, hvis alle de inkriminerende bevis mot dem ble frigitt. Dette tilbudet var uakseptabelt for USA og Storbritannia, og denne saken ble ikke løst før flere år senere. Langvarige forhandlinger med Libyas leder, Muammar al-Gaddafi, og ileggelse av FNs økonomiske sanksjoner mot Libya brakte endelige de to tiltalte for retten i et nøytralt land. Over ti år etter bombingen ble Megrahi og Fhimah satt i arrest på Camp Zeist i Nederland den 5. april 1999. I løpet av sine syv år i husarrest i påvente av deportasjon og rettssak bodde Megrahi på et libysk pensjonat og jobbet som lærer. Begge tiltalte hadde også tilgang til en libysk forsvarsadvokat, herr Maghour.
Den 31. januar 2001 ble Megrahi dømt av et panel, bestående av tre skotske dommere i en særdomstol i Nederland, for 270 tilfeller av drap etter bombingen av flyet Pan Am Flight 103 over Lockerbie i Skottland som fant sted den 21. desember 1988. Han ble dømt til livsvarig fengsel for denne bombingen. Hans medanklagede, Lamin Khalifah Fhimah, ble funnet ikke skyldig og senere frikjent. Fhimah beviste at han hadde et vanntett alibi fordi han var i Sverige på tiden for bombingen av flyet. Han returnerte senere til sitt hjem på Souk al-Juma i Libya.
Dommerne kunngjorde sin kjennelse 31. januar 2001. Megrahi ble fengslet den 1. februar 2001 og i februar 2005 ble han overført til Greenock-fengselet. Megrahi ble løslatt på grunn av sterke menneskelige hensyn av den skotske regjeringen den 20. august 2009 etter rapporter fra leger den 10. august 2009 som uttalte at han hadde dødelig prostatakreft og var forventet å ha rundt tre måneder igjen å leve. Al-Megrahi bodde senere i en villa i Tripoli etter å ha landet i Libya til nasjonale feiringer og anerkjennelse. Da han hadde forlatt flyet på lufthavnen i Tripoli ble han møtt av en folkemengde på flere hundre mennesker som hadde samlet seg for å ønske ham velkommen, noen viftet med libyske og skotske flagg, andre kaster blomster. Megrahi ble ledsaget av Saif al-Islam Qaddafi, sønn av Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi, som var kledd i en tradisjonell hvit kjortel og en gyllen brodert vest.
Etter å ha ankommet Libya ble Megrahi kjørt i konvoi for å møte hans 86 år gamle mor, Hajja Fatma Ali al-Araibi. Megrahi møtte også Libyas leder, Muammar Gaddafi. Mottakelsen ble senere sendt på libysk statlig fjernsyn. Etter løslatelsen ble Megrahi tatt til et sykehus i Tripoli, Libyas mest avanserte offentlige klinikk, for behandling mot prostatakreft. En video av ham på sykehuset viste ham mens han brukte en oksygenmaske for å kunne puste ordentlig. Den 2. september 2009 ble det rapportert at hans helse var forverret, og at han ble overført til intensivavdelingen. Den 5. september ble Megrahi sluppet fra intensivavdelingen, men forble under nøye observasjoner av en gruppe leger.
Mens han var på sykehus, gjennomgikk Megrahi omfattende cellegiftbehandling. Megrahi ble utskrevet fra sykehuset den 2. november 2009 og han bosatte seg i Tripoli, en villa angivelig bygd eller kjøpt for ham, kort tid før løslatelsen, av den libyske regjeringen. Under politibeskyttelse gjenopptok Megrahi kjemoterapi. Han gjennomførte regelmessige besøk til sykehus for å få intensiv behandling. Den 26. juli 2011 opptrådte Megrahi på libysk statlig fjernsyn for å støtte Gaddafi. Megrahi så ut til å være skrøpelig, og satt i rullestol under hele denne opptreden.
I begynnelsen av april 2010 ble det rapportert at al-Megrahi ikke lenger mottok behandling for prostatakreft. al-Megrahi døde 20. mai 2012 av kreft, 60 år gammel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Abdelbaset Ali Mohmed al-Megrahi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abdelbaset-Ali-Mohmed-al-Megrahi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Abdelbaset Al-Megrahi, Find a Grave-ID 90421998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Obituary: Abdelbaset al-Megrahi», besøkt 27. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Lockerbie Case Judgement
- Pan Am 103 – Lockerbie: the judges Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- Trial and appeal reports by Dr Hans Köchler, international observer appointed by the United Nations
- Aims & Objectives of Justice for Megrahi campaign
- Website of Dr Jim Swire and Peter Biddulph
- Dr Jim Swire: My hopes
- «Megrahi: 'A convenient scapegoat?'». BBC. 20. august 2009. Besøkt 20. august 2009.
- London Review of Books – The Framing of al-Megrahi by Gareth Peirce 24. september 2009
- Abdelbaset Ali Al-Megrahi – My Story Website Created September 2009, containing the grounds for appeal against conviction.