Abdul Ali Mazari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abdul Ali Mazari
Abdul-Ali-Mazari-By-Cheshmehregi-For-Wikipedia.png
Født 1946
Balkh
Død mars 1995
Ghazni
Drap
Yrke Politiker
Parti Hezbe Wahdat
Statsborger Afghanistan
Religion islam, Sjiaislam
Nettsted http://babamazari.info/

Abdul Ali Mazari (persisk: عبدلعلی مزاری,[1] født ca. 1946 i Charkint, Afghanistan, død mars 1995 i Ghazni) var en afghansk politisk leder og krigsherre tilhørende det politiske partiet Hizb-i-wahdat som representerte hazarafolket. Han var selv etnisk hazaraisk og betraktet som en av de største lederne for hazarafolket.[1] Han var motstander av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan,[2] og mente at løsningen på de innenlandske stridbare divisjonene i Afghanistan var i et føydalt styre hvor hvert etnisk folk hadde egne og særskilte rettigheter.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Som etnisk hazaraisk ble Abdul Ali Mazari født i landsbyen Charkint, sør for den nordlige byen Mazari Sharif (derav hans etternavn Mazari). Hans studier besto i å lese og pugge Koranen i den lokale skolen før han fortsatte med muslimske studier i Mazari Sharif, deretter til Qom i Iran, og så til Najaf i Irak.

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

Samtidig som Sovjetunionens røde armé okkuperte Afghanistan, vendte Abdul Ali Mazari tilbake til sin hjemby og fikk etter hvert en framtredende plass i den antisovjetiske motstandsbevegelsen. I løpet av de første årene av motstandskrigen ble hans yngre bror drept, deretter hans søster og andre medlemmer av motstandsbevegelsen. Hans onkel Mohammad Ja'afar og hans sønn Mohammad Afzal ble begge tatt til fange og drept. Han mistet også sin far Haji Khudadad.

Hezbe Wahdat[rediger | rediger kilde]

Abdul Ali Mazari var en av grunnleggerne og ble den første lederen av partiet Hezbe Wahdat («Enhetspartiet»). I den første partikongressen i Bamiyan, ble han valgt til leder av sentralkomiteen og i den neste kongressen ble han valgt til generalsekretær. På hans initiativ ble Jonbesh-e Shamal (“Den nordlige bevegelse») opprettet. Denne bevegelsen forente de fremste militære styrkene med opprørerne. Det førte til statskupp og til sist at kommunistregimet i Kabul ble veltet.[4]

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

En idealistisk statue av Mazari i Bamyan, Afghanistan.

Etter at Kubal falt forsøkte de ulike politiske partiene og fraksjonene å bli enige om en fred og maktfordeling, en avtale kalt for Peshawar-overensstemmelsen. Denne opprettet Afghanistan som en islamsk stat[5] og utpekte en midlertidig regjering for en overgangsperiode som skulle følges av demokratiske valg. I henhold til Human Rights Watch:

Sitat Afghanistans uavhengighet ble overdratt formelt i Den islamske staten Afghanistan, en enhet opprettet i april 1992 etter at den sovjetiskstøttede regjeringen Najibullah falt. (...) Med unntaket av Gulbuddin Hekmatyars Hezb-e Islami, alle partier (...) ble tilsynelatende forent under denne regjeringen i april 1992. (...) Hekmatyars Hezb-e Islami for sin del nektet å anerkjenne regjeringen for det meste av perioden diskutert i denne rapporten og satte i gang angrep mot regjeringens styrker, men beskytninger og raketter falt ned overalt i Kabul og førte til mange sivile skader. [6] Sitat

Hizb-i-wahdat tok i begynnelsen del i den islamske staten og hadde en del posisjoner i regjeringen, men snart brøt det ut konflikter mellom de ulike krigsherrene. Mazari hadde dannet en allianse med Gulbuddin Hekmatyar og Dostum mot Rabbani Forsvarsministeren Ahmad Shah Massoud forsøkte å megle mellom fraksjonene, men våpenhvilen varte ikke lenge. I juni 1992 drev Hizb-i-wahdat og Ittihad-i Islami direkte krigshandlinger mot hverandre i Kabuls gater. Med støtte fra Saudi-Arabia og Pakistan,[7] angrep Abdul Rasul Sayyafs Ittihad-i Islami og dens styrker gjentatte ganger mot boligområdene i det sørvestlige området av Kabul og det førte til omfattende sivile tap. I desember 1992 drepte Hizb-i-wahdat mange i de motstående gruppene vest for Kabul, og Koti Sangi gikk ut av regjeringen og inn i en allianse med Gulbuddin Hekmatyar og general Abdul Rashid Dostum.[6]

Taliban-tiden og død[rediger | rediger kilde]

Den 12. mars 1995 ble Abdul Ali Mazari invitert av Taliban for politiske samtaler med muligheter for en allianse mot den islamske staten, men tok ham deretter til fange i Chaharasyab i nærheten av Kabul sammen med fem av hans følgesvenner. På denne tiden var det et flertall av krigerne i hans eget parti Hizb-i-wahdat som stilte spørsmål ved hans autoritet da de ville alliere seg med den islamske staten mot Taliban. Den neste dagen ble Mazari drept og lempet ut av et Taliban-helikopter som fløy over Ghazni.

Taliban ga fra seg en uttalelse om at Mazari hadde angrepet Taliban-vakter mens han ble fløyet til Qandahar. Da likene av ham og hans følgesvenner ble funnet, var de mishandlet og viste åpenbare tegn på å ha blitt torturert. Mazaris lik ble fraktet til fots fra Ghazni i vest til Mazar-e-Sharif nord i Afghanistan av hans tilhengere. Marsjen skal ha tatt førti dager, og mange tusen fulgte hans gravferd i Mazar-i Sharif.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Afghanistan Online: «Biography (Abdul Ali Mazari)». Afghan-web.com. 13. mars 1995
  2. ^ «Afghanistan rocked by northern bombing». Asia Times Online. Arkivert fra originalen den 22. mai 2008.
  3. ^ Mazari, Abdul Ali (1995 (1374 AH)): Iḥyā-yi huvyyat: majmū‘ah-’i sukhanrānīha-yi shahīd-i mazlūm ... Ustād ‘Abd ‘Ali Mazāri (rah) («Resurrecting Identity: The collected speeches of Abdul Ali Mazari») Cultural Centre of Writers of Afghanistan, Sirāj, Qum, Iran, OCLC 37243327
  4. ^ Father of Hazara Nation, Abdul Ali Mazari at Hazara.net.
  5. ^ Directorate of Intelligence (2001): «CIA -- The World Factbook – Afghanistan» (speilnettsted). Sitat: «note - the self-proclaimed Taliban government refers to the country as Islamic Emirate of Afghanistan»
  6. ^ a b «Blood-Stained Hands, Past Atrocities in Kabul and Afghanistan's Legacy of Impunity». Human Rights Watch.
  7. ^ Saikal, Amin (2006): Modern Afghanistan: A History of Struggle and Survival (1. utg.). London New York: I.B. Tauris & Co. ISBN 1-85043-437-9. s. 352.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]