Abd al-Rahman I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Statue over Abd ar-Rahman I i Almuñécar i Spania
Abdul al Rahman I.jpg

Abd ar-Rahman I (arabisk: عبد الرحمن الداخِل; Abd al-Rahman ibn Mu'awiya ibn Hisham ibn Abd al-Malik ibn Marwan, født 731 i Damaskus, død 30. september 788 i Cordoba), regjeringstid 756788, var grunnleggeren av det muslimske umayyadiske dynasti som styrte over Spania i nesten to århundrer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Abd ar-Rahman var sønnesønn til Hisham, den tiende umayyadiske kalifen.

På flukt[rediger | rediger kilde]

Da umayyadenes dynasti ble styrtet i øst av abbasidene var Abd ar-Rahman bare tyve år gammel. Sammen med sin bror Yahya flyktet han til beduinene i ørkenen, men abbasidene jaktet skånselsløst på sine fiender og myrdet Yahya. Abd ar-Rahman klarte igjen å flykte – først til Syria og senere, slik som alle som forsøkte å komme seg utenfor rekkevidde fra abbasidene, til Nordafrika.

I det kaos som oppstod etter det nye dynastis tiltreden var Afrika blitt erobret av de flyktende umayyadiske emirer og andre stedfortredere på dette kontinentet og nå etterstrebet de selvstendighet. Etter en tid oppdaget Abd ad-Rahman igjen at hans liv stod i fare, og han flyktet derfor enda lengre vestover og havnet hos berberstammene i Mauretania. Under sin flukt ble han forfulgt av noen umayyadene. Under alle sine viderverdigheter, som hentet fra Tusen og en natt, hentet Abd ad-Rahman styrke i den profeti som hans fars onkel, Maslama, hadde kommet om at det var han som skulle få familiens lykke til å vende.[trenger referanse]

Da han i 755 gjemte seg i nærheten av Ceuta forsøkte han å vinne støtte i Spania fra slektninger til dem som hadde erobret landet, spesielt i området rundt Elvira, dagens Granada.

Til Spania[rediger | rediger kilde]

Også den spanske halvøy var i et kaotisk tilstand, under den svake emiren Yusef – han var bare en marionett i hendene på en av de stridende fraksjoner og kunne ikke forhindre borgerkrigen som raste og motsetningene mellom arabere og berbere.[trenger referanse] Abd ar-Rahman så endelig den sjanse han hadde ventet på, og i september kom han til sine venner i Almuñécar øst for Malaga på den spanske sørkysten.

For en tid var Abd ar-Rahman nødt til å følge de råd han fikk fra sine tilhengere som var seg vel bevisst om de farer de stod overfor.[trenger referanse] Yusef åpnet forhandlingene ved å tilby en av sine døtre og et stykke land. Prinsen hadde betydelig større ambisjoner, men var formodentlig blitt tvunget til å akseptere tilbudet – til å begynne med – om ikke en av Yusefs budbærere, en spansk overløper, hadde forulempet en av umayyadenes viktigste forbundsfeller, Obeidullah, ved at han ikke kunne skrive på godt arabisk.[trenger referanse] Obeidullah dro straks sitt sverd.

I 756 møttes arméene i Guadalquivirdalen og den 16. mai ble Yusefs armé nedkjempet utenfor Córdoba. Abd ar-Rahmans armé var så dårlig utrustet at han selv var den eneste som hadde tilgang til en god stridshest.[trenger referanse] Han manglet dessuten banner og måtte improvisere et ved å surre en grønn turban omkring en spydspiss. Turbanen og spydet ble deretter de spanske umayyadenes banner.[trenger referanse]

Hersker i Spania[rediger | rediger kilde]

Abd ar-Rahmans lange regjeringstid gikk med til å vinne maktkampen mot sine arabiske og berberske undersåtter. De hadde aldri bedt om noen hersker og likte slett ikke hans voksende makt.[trenger referanse] I 763 ble han til og med nødt til å slå tilbake et opprør ledet av abbasidenes allierte utenfor sine egne byporter. Ved seieren lot han halshugge opprørslederne, fylle deres hoder med salt og kamfer og sende dem til kalifatet i øst.[trenger referanse]

Mot slutten av sitt liv slo Abd ar-Rahman ned en serie konspirasjoner med stor brutalitet.[trenger referanse] Det dynasti han grunnla skulle komme til å beherske Spania helt frem til 1031.

Abd ar-Rahman I ble etterfulgt av Hisham I.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnold Hottinger: Die Mauren. Arabische Kultur in Spanien. Fink, München 2005, ISBN 3-7705-3075-6.
  • Stephan Ronart, Nandy Ronart (utg.): Lexikon der Arabischen Welt. Ein historisch-politisches Nachschlagewerk. Artemis, Düsseldorf 1972, ISBN 3-7608-0138-2