Abbas Kiarostami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Abbas Kiarostami
Abbas Kiarostami-Murcia (cropped).jpg
Født 22. juni 1940
Teheran
Død 4. juli 2016
Paris
Barn Bahman Kiarostami
Utdannet ved Universitetet i Teheran
Nasjonalitet Iran
Utmerkelser offiser av Æreslegionen, Konrad-Wolf-prisen, Praemium Imperiale

Gutten som spiller hovedrollen i The Bread and Alley (persisk: نان و کوچه, Nān o Kūcheh) (1970), den første filmen Abbas Kiarostami regisserte.

Abbas Kiarostami (persisk: عباس کیارستمی) (født 22. juni 1940 i Teheran, død 4. juli 2016 i Paris[1][2]) var en filmregisssør fra Iran.

Realist, humanist og naturpoet[rediger | rediger kilde]

Typisk for Kiarostami er realistiske og humanistiske filmer, ofte om barn, som kan ta opp temaer som fattigdom, jordskjelv, ulykkelig kjærlighet, sjølmord og så videre på en original og gripende måte med innslag av humor.[trenger referanse] Han laget både dokumentarer og spillefilmer ute i den iranske virkeligheten, der han konfronterte moderne mennesker fra det kulturelt vestlige Teheran med landsbyboere. Han brukte mange amatører, bilder uten regi fra gateliv og folkeliv og naturpanoramaer. Han filmet ofte både samtaler og lange sekvenser uten ord inne i biler, noe som gav ham mulighet til å gå tett inn på ansikter og personer og vise dramatiske landskaper.[trenger referanse]

Kiarostami var også fotograf og poet. Både i bilder og filmer viste han blant annet den uvanlige skjønnheten i det tørre og treløse iranske landskapet.[trenger referanse]

Han blir ofte omtalt som en etterfølger av de italienske neorealistene, men filmene hans er også svært nyskapende, og skiller seg en god del fra moderne vestlig film.[trenger referanse]

En retrospektiv visning av de fleste av filmene hans var sentral under festivalen Film fra sør i Oslo høsten 2006. Han fikk også festivalens første ærespris.

Pedagogisk film og kortfilm[rediger | rediger kilde]

College of fine arts Of Tehran University

I 1970 organiserte Kiarostami Kanun, filmavdelinga ved Instituttet for intellektuell utvikling av barn og unge voksne, i Teheran.

Han begynte med å lage ikke-kommersiell undervisningsfilm og dokumentarfilmer om pedagogikk.

Blant viktige filmer som tok sikte på å vekke pedagogisk debatt, var

  • Ros av lærerne (1977)
  • First Case, Second Case (Ghazieh-e Shekl-e Aval, Ghazieh-e Shekl-e Dou Wom) (1979)
  • Førsteklassinger (Avaliha) (1984)
  • Hjemmelekser (Mashgh-e Shab) (1989)

Her brukte Kiarostami blant annet mange intervjuer med barn og voksne som fikk spørsmål om det samme. I en på overflaten udramatisk filmstil kom han dypt inn i personer og problemer, og endte noen ganger med overraskende resultater.[klargjør]

Særlig First Case, Second Case og Hjemmelekser inneholder skarp kritikk av skolevesenet og reiser viktige spørsmål om iransk skole. First Case, Second Case fikk en pris ved en barne- og ungdomsfilmfestival i Teheran, men blei snart etter forbudt som politisk uakseptabel, og forsvant i praksis fra sirkulasjon like etter at den blei ferdig.

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Etterhvert laga han også helaftens spillefilmer. De fleste beholdt et slags dokumentarisk eller halvdokumentarisk preg.

Filmografi som regissør (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Hvor er min venns hus? (1987)
  • Close-Up (1990)
  • Livet går videre (1992)
  • Under oliventrea (1994)
  • Lumière og kompani (1995)
  • Smaken av kirsebær (1997)
  • Vinden vil bære oss (1999)
  • ABC Africa (2001)
  • Shirin (2009)
  • Møte i Toscana (2010)
  • Like Someone in Love (2012)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.theguardian.com/film/2016/jul/04/abbas-kiarostami-palme-dor-winning-iranian-film-maker-dies
  2. ^ http://www.lemonde.fr/culture/article/2016/07/04/le-cineaste-iranien-abbas-kiarostami-est-mort-a-l-age-de-76-ans_4963523_3246.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]