Dyreeventyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dyreeventyr er vanligvis korte fortellinger der dyr tenker og handler som mennesker. Dyra representerer ulike mennesketyper og menneskelige egenskaper, som spilles ut mot hverandre på tankevekkende eller humoristisk vis: Den sterke og godmodige bjørnen blir lurt av den lure og foretaksomme reven; grisen har ambisjoner om et finere liv, men må lære å kjenne sin plass, osv. Dyreeventyr er en sann internasjonal sjanger som kjennes fra alle kulturer og språkområder.

Dyreeventyra er i slekt med fabelen, som like fra antikken har vært en skriftlig sjanger brukt til å belære og til å diskutere moralske spørsmål. Fabler av grekeren Æsop og de romerske dikterne Phaedrus og Avianus kom inn i lesebøkene fra middelalderen av, og kan ha gått derfra over i muntlig tradisjon eller påvirka eksisterende dyreeventyr. På den andre sida kan de antikke fabeldikterne ha bygd på eldre, folkelige tradisjoner. Noen urform av dyreeventyra er således umulig å spore.

Dyreeventyr er blant de mest populære eventyr på norsk, og mange er kjent i et stort antall varianter. Blant de mest utbredte er «Reven som gudfar», «Hvorfor bjørnen er stubbrumpa» og «Slipp granrot og ta i revefot». Fra norsk tradisjon kjennes 61 ulike dyreeventyr i til sammen 432 varianter.