Dyreeventyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dyreeventyr er vanligvis korte fortellinger der dyr tenker og handler som mennesker. Dyra representerer ulike mennesketyper og menneskelige egenskaper, som spilles ut mot hverandre på tankevekkende eller humoristisk vis: Den sterke og godmodige bjørnen blir lurt av den lure og foretaksomme reven; grisen har ambisjoner om et finere liv, men må lære å kjenne sin plass, osv. Dyreeventyr er en sann internasjonal sjanger som kjennes fra alle kulturer og språkområder.

Dyreeventyra er i slekt med fabelen, som like fra antikken har vært en skriftlig sjanger brukt til å belære og til å diskutere moralske spørsmål. Fabler av grekeren Æsop og de romerske dikterne Phaedrus og Avianus kom inn i lesebøkene fra middelalderen av, og kan ha gått derfra over i muntlig tradisjon eller påvirka eksisterende dyreeventyr. På den andre sida kan de antikke fabeldikterne ha bygd på eldre, folkelige tradisjoner. Noen urform av dyreeventyra er således umulig å spore.

Dyreeventyr er blant de mest populære eventyr på norsk, og mange er kjent i et stort antall varianter. Blant de mest utbredte er «Reven som gudfar», «Hvorfor bjørnen er stubbrumpa» og «Slipp granrot og ta i revefot». Fra norsk tradisjon kjennes 61 ulike dyreeventyr i til sammen 432 varianter.