Hopp til innhold

Dyreeventyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dyreeventyr er vanligvis korte fortellinger der dyr tenker og handler som mennesker. Dyrene representerer ulike mennesketyper med menneskelige egenskaper. De spilles ut mot hverandre på tankevekkende eller humoristisk vis: Den sterke og godmodige bjørnen blir lurt av den lure og foretaksomme reven; grisen har ambisjoner om et finere liv, men må lære å kjenne sin plass, osv. Dyreeventyr er en sann internasjonal sjanger som kjennes fra alle kulturer og språkområder.

Dyreeventyrene er i slekt med fabelen, som like før antikken har vært en skriftlig sjanger brukt til å belære og til å diskutere moralske spørsmål. Fabler av grekeren Æsop og de romerske dikterne Phaedrus og Avianus kom inn i lesebøkene fra middelalderen av, og kan ha gått derfra over i muntlig tradisjon eller påvirka eksisterende dyreeventyr. På den andre sida kan de antikke fabeldikterne ha bygd på eldre, folkelige tradisjoner. Noen urform av dyreeventyra er således umulig å spore.

Dyreeventyr er de mest populære eventyrene på norsk, og mange er kjent i et stort antall varianter. Blant de mest utbredte er «Reven som gudfar», «Hvorfor bjørnen er stubbrumpa» og «Slipp granrot og ta i revefot». Fra norsk tradisjon kjennes 61 ulike dyreeventyr i til sammen 432 varianter.