Aalesund Skytterlag

Aalesund Skytterlag er et skytterlag i Ålesund tilsluttet Det frivillige skyttervesen. Laget ble stiftet som Aalesunds Skydeselskab den 24. august 1860 av kjøpmann Ludvik Ibenfeldt, blikkenslager H.A. Helgesen, konsul Jens W. Møller, kontorist A. Hansen, konsul Fr. Hansen, konsul Joakim Andersen (byens ordfører), disponent K. Dahle, kemner W. Eriksen og grosserer L. Madson.

Når Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble stiftet i 1861, meldte laget seg inn i denne med navnet Aalsund Skyttelag

Antall medlemmer var 52, og årskontigenten var 1 Spesiedaler.

I første årsmeldingen som ble sendt til Centralforeningen kommer det frem bl.a.:

• Skydeøvelsernes antal i 1861 var 23
• Antal løsnede skud: 1791
• Antal skud paa hver deltager: 37,3
• Antal bomskud: 697

Historie

Mandag den 23. september 1861 foretoges den første præmieskydning i Aalesunds Skydeselskab.

5. præmier til en samlet verdi af mellom 8 og 9 speciedaler var opsat. Hver skytter gjorde 5 skud fra fri haand, og afstanden fra skiven var 150 alen. Den af Centralforeningen vedtagne normalskive blev benyttet. 37 skyttere deltog. Kun 2 af disse brugte rifler af ældre konstruktion, hvorimod de øvrige benyttede kammerladningsrifler af Kongsberg Vaabenfabriks arbeide.

Noen år framover gikk laget bra, medlemstallet økte, og i løpet av perioden 1866 – 71 fikk laget sendt 29 nye rifler fra Centralforeningen.

Fram til og med 1879 hadde laget skytebanen sin bak Aksla, der det i dag er en gate som heter Skyttergata som minne om dette. Men like ved ble det anlagt en kirkegård, og i og med at disse to aktivitetene ikke passet sammen på søndagene, måtte skytterlaget finne seg en annen plass for sine aktiviteter.

Den nye skytebanen ble bygd i Volsdalen, selv om man ikke kunne anlegge skuddavstand på 800 alen, men kun på 500 alen.

Her ble det også etter en kort stund problemer med baneforholdene, og laget hadde ikke så mange alternative plasser å forholde seg til. Ett alternativ var et samarbeid med Nørvasund skytterlag om å få bruke banen i Ratvika. Det ble arbeidet en god del med dette alternativet selv om Nørvasund skytterlag ble nedlagt, men etter mange års arbeid og mye motstand fra grunneierne ble det besluttet å finne et nytt område.

1. august 1921 ble det holdt generalforsamling der det ble besluttet å inngå leiekontrakt med grunneiere i Olsvika om nytt skytebaneområde. Og den 15. juli 1923 ble banen offisielt åpnet med premieskyting. Det ble også bestemt at laget skulle arrangere fylkesskytterstevne i september, og laget søkte Vegvesenet om å få kjøre med bil til skytebanen i sommerhalvåret mot å betale en avgift på kr. 50,00. Dette ble ikke innvilget, slik at skytterne fortsatt måtte ta båt for å komme seg til Olsvika.

Skytterhuset ble etter hvert for lite, og i 1948 fikk laget overta et vognskur som stod igjen etter tyskerne i Daae-skogen i Spjelkavik, som ble satt opp i vinkel mot skytterhuset og brukt som sal og kjøkken.

Med det nye skytebaneanlegget i Olsvika fikk laget en god sportslig utvikling og antall medlemmer vokste. Det ble også arrangert samlags-og fylkesstevner her med korte mellomrom, enkelte ganger begge arrangementene samme året.

Det ble satt i gang lagskonkurranser mot andre lag, deriblant Langevåg og Roald, og i 1929 ble den første lagskytingen mot Molde arrangert.

I krigsårene 1940-45 var det ikke aktivitet i laget da tyskerne la beslag på baneanlegget, og ”alle” våpen ble inndradd, men det ble likevel protokollført 4 styremøter i denne perioden.

Etterkrigsårene

Etter krigen ble skyteaktiviteten i laget svært bra, og banen ble i de påfølgende årene stadig utvidet og forbedret bl.a.med nye skivestativ på 300 meteren og i 1962 ble det første skivetrekket på 100 meteren montert. Etter kort tids bruk frem til 1965, ble et nytt og annerledes skivetrekk konstruert og montert, og dette systemet har vært i bruk frem til i dag.

I 1965 ble ”Byskytingen” mellom Molde og Aalesund utvidet, slik at også Fosna skytterlag kom med som bylag fra Kristiansund. Denne byskytingen er en tradisjon som er ett av høydepunktene for skytterne gjennom sesongen, der det sosiale samværet teller like mye som de sportslige poengene. Alle tre lagene kan stille med 10 skyttere, hvorav de 8 beste teller i lagkonkurransen.

I 1968 stod Aalesund skytterlag som arrangør for finaleskytingen i Nationens Landsskyting, og i 1990 ble det arrangert Norges-Cup.

Allerede på slutten av 1970-årene begynte laget å planlegge nytt skyteanlegg i Olsvika, da det ved siden av var startet opp et knuseverk som ville komme til å ta en god del av sikkerhetsområdet for eksisterende bane. I begynnelsen av 1980-årene kom det også krav om støykonsesjon for alle landets skytebaner, og dette førte til at det ble satt fortgang i planene om nytt baneanlegg, slik at laget ikke skulle miste området i Olsvika. Så i 1993 ble den nye banen påbegynt og hele anlegget ble flyttet ca. 200 meter østover, slik at skyteretningen ble den samme, men nå med en 200 meters- og en 100 meters bane. I 1998 ble den offisielt åpnet og etter noen få års bruk ble det anskaffet 2 stk. elektronikkskiver både på 200m. og 100m. Senere (2003) er det montert 8 elektroniske skiver på 200 meters-banen. Standplassen for 200m. er bygd slik at den også fungerer som innendørs miniatyrbane i vinterhalvåret.

Det gamle skytterhuset brant helt ned til grunnen nyttårsaften i 2001.

Æresmedlemmer

Aalesund Skytterlag har vært forsiktige med å utnevne æresmedlemmer. Den første som ble tildelt æresmedlemskap var blikkenslagermester M. Evensen i 1929.

Videre har følgende blitt tildelt æresmedlemskap:

• 1957 Leif Lømo
• 1958 Erling Kristvik
• 1960 Thor Reed
• 1963 Petter Hjellen
• 1984 Sverre Botten
• 1984 Karl Blindheimsnes
• 1997 Nils A. Nilsen
• 1997 Reidulf Hjellen
• 1997 Sigbjørn Spjelkavik

Eksterne lenker

• Aalesund Skytterlag