A Monograph on the Sub-class Cirripedia
A Monograph on the Sub-class Cirripedia er et verk som Charles Darwin ga ut i 1851–54. Det er, som tittelen sier, en monografi om rankeføttingene (Cirripedia), krepsdyrgruppa som omfatter andeskjell og rur. Verket består av fire bind:
- A Monograph on the Subclass Cirripedia, with Figures of All the Species. The Lepadidæ; or, Pedunculated Cirripedes [«En monografi om underklassen Cirripedia med illustrasjoner av alle arter. Lepadidae eller stilkede rankeføttinger»], 400 sider. Ray Society, London, 1851.
- A Monograph on the Fossil Lepadidæ, or, Pedunculated Cirripedes of Great Britain [«En monografi om de fossile Lepadidae eller stilkede rankeføttinger i Storbritannia»], 88 sider. Palæontographical Society, London, 1851.
- A Monograph on the Subclass Cirripedia, with Figures of All the Species. The Balanidæ, (or Sessile Cirripedes); the Verrucidæ, etc., etc., etc. [«En monografi om underklassen Cirripedia med illustrasjoner av alle arter. Balanidae (eller sessile rankeføttinger), Verrucidae osv., osv., osv.»], 684 sider. Ray Society, London, 1854.
- A Monograph on the Fossil Balanidæ and Verrucidæ of Great Britain [«En monografi om de fossile Balanidae og Verrucidae i Storbritannia»], 44 sider. Palæontographical Society, London, 1854.
Verket ble til da Darwin gjennomgikk og beskrev materialene han hadde samlet på sin verdensomseiling med HMS «Beagle». En rankefotart som ikke passet inn i den eksisterende systematikken, førte til at Darwin begynte en gjennomgang av hele dyregruppa inkludert dens fossile representanter. Han jobbet med dette i åtte år, fra 1846 til 1854, og endte opp med å revidere rankeføttingenes systematikk. Verket bidro til Darwins gode renommé som anatom, systematiker og paleontolog.
I etterkant kan man dessuten se at Darwin brukte rankeføttingene som en test av evolusjonsteorien sin. Selv om sistnevnte ikke ble publisert før i 1859, hadde den allerede i grove trekk falt på plass for Darwin. Han systematiserte derfor artene etter helt nye kriterier, nemlig etter deres rekonstruerte felles stamarter, dvs. etter evolusjonært slektskap.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fri fulltekstversjon av boka (engelsk)