Hopp til innhold

820. senter for missilangrepsvarsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
820. senter for missilangrepsvarsel
Oppført1965
Kart
820. senter for missilangrepsvarsel
56°14′29″N 37°00′50″Ø

820. senter for missilangrepsvarsel (russisk: Главный центр предупреждения о ракетном нападении (Гцпрн), tr. GTsPRN[1]) er et russisk nettverk for tidlig varsling av ballistiske missilangrep, med hovedkvarter i landsbyen Timonovo utenfor Moskva og er en del av Russlands romfartsvåpen.[2][3]

Senteret består av et nettverk av tidligvarslingradarstasjoner som sender data til kontrollsenteret i nærheten av Solnetsjnogorsk. Informasjonen brukes som varsel om at fiendtlige kjernefysiske missiler er avfyrt. [4]

Det russiske missilvarselsystemet ble etablert i Sovjetunionen, og blir ofte forkortet til de sovjetiske initialene SPRN (СПРН),[5] (Russisk: Система предупреждения о ракетном нападении, Sistema preduprezhdeniya o raketnom napadenii – «Rakettangrepsvarselsystem»).

Senteret ble etablert 15. februar 1971 som to Dnestr-M radarerOlenegorsk og Skrunda med kommandopsentral i Solnetsjnogorsk. I perioden 1973–1977 ble nettverket utvidet ytterligere med Dnestr-M radarer i Mishelevka og Balkhash, en Dnepr radar i Sevastopol og Mukachevo og Daugava-radaren og Daryal-mottaker i Olenegorsk.

I 1978 ble et oppgradert det varselsystemet Крокус (Krokus) tatt i bruk.[6][7]

I 1982 ble Oko satellitt-systemet operativt, med Daryal-radare i Pechora og i Gabala.[6][7]

ABM-avtalen fra 1972 krevde at radarstasjoner for tidligvarsling var plassert i periferien av nasjonalt territorium, rettet utad. Da Sovjetunionen kollapset i 1991, resulterte dette i at flere av stasjonene endte opp i nye, selvstendige stater. Stasjonene Skrunda lå nå i Latvia, Sevastopol og Mukachevo (begge i Ukraina), Balkhash (Kasakhstan) og Gabala (Aserbajdsjan).[2][6][7][8]

Organisatorisk struktur

[rediger | rediger kilde]

I 1998 ble SPRN en del av missil- og romfartforsvarsorganisasjonen ракетно-космической обороны (RKO) sammen med SKKP og anti-rakett-tropper.[2] I 2001 ble disse tjenestene en del av nystiftede områdetropper, og dannet Den 3. uavhengige missil− og romforsvarshæren.[5]

820. senter for missilangrepsvarsel ble dannet 1. desember 2009, og har siden desember 2011 vært en del av Russlands romfartsvåpen, sammen med fasiliteter som 821. romfartsetterretningssenter og 153. kontrollsenter for romfart (Titov-senteret).[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (russisk). Ministry of Defence of the Russian Federation https://web.archive.org/web/20120217132002/http://structure.mil.ru/structure/forces/cosmic.htm. Arkivert fra originalen 17. februar 2012. Besøkt 19. juni 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. februar 2012. Besøkt 18. november 2019. 
  2. ^ a b c Marinin, I (2011). Novosti Kosmonavtiki (339): 44–46 http://dlib.eastview.com/browse/doc/24732625.  (Abonnement påkrevet)
  3. ^ «Structure». Ministry of Defence of the Russian Federation. Besøkt 19. juni 2012. 
  4. ^ Podvig, Pavel (1994). «The Operational Status of the Russian Space-Based Early Warning System» (PDF). Science and Global Security. 4 (3): 363–384. doi:10.1080/08929889408426407. [død lenke]
  5. ^ a b c Stukalin, Alexander (mai 2012). «Russian Air and Space Defense Troops: Gaping Holes». Moscow Defense Brief. 2012 (2). Arkivert fra originalen 4. juli 2012. Besøkt 18. november 2019. 
  6. ^ a b c Marinin, I (2011). (russisk). Novosti Kosmonavtiki https://web.archive.org/web/20120520123241/http://www.novosti-kosmonavtiki.ru/content/numbers/339/04.shtml. Arkivert fra originalen 20. mai 2012. Besøkt 20. juni 2012. 
  7. ^ a b c Podvig, Pavel (2002). «History and the Current Status of the Russian Early-Warning System» (PDF). Science and Global Security. 10: 21–60. doi:10.1080/08929880212328. Arkivert fra originalen (PDF) 15. mars 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 15. mars 2012. Besøkt 18. november 2019. 
  8. ^ Karpenko, A (1999). «ABM AND SPACE DEFENSE». Nevsky Bastion. 4: 2–47. 
Autoritetsdata