820. senter for missilangrepsvarsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Senterets emblem
820. senter for missilangrepsvarsel

820. senter for missilangrepsvarsel
56°14′29″N 37°00′50″Ø

820. senter for missilangrepsvarsel (Russisk: Главный центр предупреждения о ракетном нападении (Гцпрн), tr. GTsPRN[1]) er et russisk tidligvarslingsnettverk mot ballistiske missilangrep. Det har hovedkvarter i landsbyen Timonovo [2] nærheten Solnetsjnogorsk utenfor Moskva og er en del av Russlands romfartsvåpen.[3] Senteret består av et nettverk av tidligvarslingradarstasjoner som sender sine data til kontrollsenteret i nærheten av Solnetsjnogorsk. Andre sensorer er fra tidligvarslingsystemer som Okno og satellitter så vel som Don-2N missilforsvarsradar.[4] Informasjon fra senteret kan brukes som varsel om at fiendtlige kjernesfysiske missiler er avfyrte[5] og eventuelt engasjere A-135 anti-ballistisk missilsystem.


Historie[rediger | rediger kilde]

Den russiske missilvarselsystemet ble etablert i Sovjetunionen, og er ofte kjent med de sovjetiske initialer SPRN (СПРН),[6] (Russisk: Система предупреждения о ракетном нападении, tr. Sistema preduprezhdeniya o raketnom napadenii 'Rakett angrepsvarsel system". Det startet 15. februar 1971 som to Dnestr-M radarer på Olenegorsk og Skrunda med en kommandoplass i Solnechnogorsk. Det ble utvidet med tillegg av Dnestr-M radarer i Mishelevka og Balkhash i 1973, en Dnepr radar i Sevastopol i 1975, og en annen i Mukachevo i 1977. Daugava radaren og en Daryal mottaker, startet sin virksomhet i 1975 i Olenegorsk. I 1978 ble et oppgradert varselsystem kalt Крокус (Krokus) [7][8]

I 1982 ble Oko tidligvarsling satellitt-system operativt. Det ble åpnet i 1984 av den første Daryal radar i Pechora og i 1985 av Daryal i Gabala.[7][8]

ABM-avtalen fra 1972 krever at radarstasjoner for tidligvarsling er plassert i periferien av det nasjonale territorium og rettet utad. Da Sovjetunionen kollapset i 1991, resulterte dette i at mange av stasjonene endte opp i nylig selstendige stater. Radarstasjonen på Skrunda, nå i Latvia, ble stengt i 1998. Andre stasjoner i utlandet var Sevastopol og Mukachevo (begge i Ukraina), Balkhash (Kasakhstan) og Gabala (Aserbajdsjan).[7][2][8][9]

Organisatorisk struktur[rediger | rediger kilde]

I 1998 ble SPRN en del av missil og romfartforsvarsorganisasjon ракетно-космической обороны (RKO) sammen med SKKP og anti-rakett-tropper.[2] I 2001 disse tjenestene ble en del av det nystiftede Område Tropper, og ble stiftet som den 3. Uavhengig Missil og Space Forsvar Hæren.[6]

820. senter for missilangrepsvarsel ble dannet 1. desember 2009, og har siden desember 2011 vært en del av Russlands romfartsvåpen, sammen med fasiliteter som 821. romfartsetterretningssenter og 153. kontrollsenter for romfart (Titov-senteret).[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (Russian). Ministry of Defence of the Russian Federation https://web.archive.org/web/20120217132002/http://structure.mil.ru/structure/forces/cosmic.htm. Arkivert fra originalen 17. februar 2012. Besøkt 19. juni 2012.  Arkivert 17. februar 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b c Marinin, I (2011). Novosti Kosmonavtiki (Russian) (339): 44–46. ISSN 1561-1078 http://dlib.eastview.com/browse/doc/24732625.  (Abonnement påkrevet)
  3. ^ «Structure». Ministry of Defence of the Russian Federation. Besøkt 19. juni 2012. 
  4. ^ Podvig, Pavel (12. april 2012). «Early Warning». Russian Strategic Nuclear Forces. Besøkt 19. juni 2012. 
  5. ^ Podvig, Pavel (1994). «The Operational Status of the Russian Space-Based Early Warning System» (PDF). Science and Global Security. 4 (3): 363–384. ISSN 0892-9882. doi:10.1080/08929889408426407. [død lenke]
  6. ^ a b c Stukalin, Alexander (mai 2012). «Russian Air and Space Defense Troops: Gaping Holes». Moscow Defense Brief. 2012 (2). 
  7. ^ a b c Marinin, I (2011). (Russian). Novosti Kosmonavtiki https://web.archive.org/web/20120520123241/http://www.novosti-kosmonavtiki.ru/content/numbers/339/04.shtml. Arkivert fra originalen 20. mai 2012. Besøkt 20. juni 2012. 
  8. ^ a b c Podvig, Pavel (2002). «History and the Current Status of the Russian Early-Warning System» (PDF). Science and Global Security. 10: 21–60. ISSN 0892-9882. doi:10.1080/08929880212328. Arkivert fra originalen (PDF) 15. mars 2012.  Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine.
  9. ^ Karpenko, A (1999). «ABM AND SPACE DEFENSE». Nevsky Bastion. 4: 2–47.