40-tal (tidsskrift)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
40-tal
LandSverige
KategoriTidsskrift
Grunnlagt1944
Nedlagt1947

40-tal var et svensk litteraturtidsskrift som ble utgitt av Bonniers förlag i årene 1944–1947.[1]

Rdaksjonen bestod til å begynne med Werner Aspenström, Lennart Göthberg og Claes Hoogland, seinere også Mårten Edlund og Gustaf Rune Eriks. Fra høsten 1946 var Aspenström, Hoogland og Stig Dagerman redaksjonensmedlemmene.

Tidsskriftet var et sentralt og betydningsfullt forum for forfatterne innen førtitallismen med såvel skjønnlitterære bidrag som essayer og debattartikler. Den strebet allikevel ikke etter å lansere noe felles litterært program eller manifest for den førtitallistiske litteraturen. I det første nummeret i 1944 ble det deklarert:

Laquote.svg40-tal kommer med den bestämda ambitionen att vara en ung debatt- og debutantscene. Vi fører intet litterært program til torgs. Vi vill skapa ett fritt forum, där olika åsikter och riktningar kan konfronteras med varandra.Raquote.svg

Til tross for dette manglet ikke prinsipielle programerklæringer av enkeltforfattere. Lars Ahlin lanserte sin estetikk i essayet Om ordkonstens kris (1945:1). Stig Dagerman skrev om konflikten mellom dikterens sosiale og kunstneriske samvittighet i Diktaren och samvetet (1945:6). Gösta Oswald lanserte et program for nysymbolisme i Nysymbolismen. En förinnerligad objektivism (1946:5). Werner Aspenström problematiserte den absurde livsholdningen og presenterte en motsetningenes filosofi i Myten om människan (1947:4).

Den unge Lennart Göthberg forsøkte i flere artikler å ringa inn og skille ut framtredende tidstypiske drag i den nye litteraturen og ble på den måten tidsskriftets og førtitallsgenerasjonens sentrale kritiker og fortolker. Tidens vitale og polemiske debattklima gjenspeiles i 40-tal der talsmenn konsekvent forsvarte den førtitallistiske litteraturen, men samtidig lot meningsmotstandere komme til orde. Oversettelser og introduksjoner av utenlandske modernister og filosofer som Albert Camus, Jean-Paul Sartre, Stephen Spender og T.S. Eliot forekom også. Karl Vennbergs essayer om Franz Kafka befestet Kafkas sentrale posisjon for førtitallismens litteraturklima.

Utover de nevnte skribentene skrev blant andre Sven Alfons, Axel Liffner og Erik Lindegren. Også kunstnere som Arne Jones og Lennart Rodhe medvirket med illustrasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 40-tal (svensk). Stockholm: Bonnier. 1944–1947. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]