T-80
| T-80 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Mannskap | 3 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 7 400 mm | ||
| Bredde | 3 400 mm | ||
| Høyde | 2 200 mm | ||
| Toppfart | 70 km/t | ||
| Motor | Gassturbin | ||
| Motoreffekt | 820 kW 1 100 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Hjuloppheng | Torsjonsstaver | ||
| Bakkeklaring | 380 mm | ||
| Vekt | 42 500 kg | ||
| Maks grøftbredde | 2 850 mm | ||
| Maks vadedybde | 1 800 mm (5 000 mm med forberedelser) | ||
| Vertikalt hinder | 1 000 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Sidehelling | 40 % | ||
| Rekkevidde | 450 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 125 mm glattløpet kanon/rakettkaster | ||
| Annen bestykning | 1×7,62 mm mitr., 1×12,7 mm mitr. | ||
| Pansring | Gradert | ||
T-80 er en sovjetisk stridsvogn og en videreutvikling av T-64. Produksjonen startet i 1983, og den nyeste varianten T-84 blir fremdeles produsert i Ukraina. Den var den første gassturbindrevede stridsvognsserien i verden.
Den har mange utvendige likhetstrekk med T-72, men er bedre pansret og mekanisk helt annerledes.
Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]
T-80 ble utviklet ved Leningrad Kirov-fabrikken (LKZ) under ledelse av Nikolai S. Popov. Prototypen ble kalt Objekt 219 og fikk en GTD-1000T gassturbin som motor. Den kom i tjeneste i 1976.
Produksjonen ble først startet i Leningrad, men førsteutgaven ble ikke bygget i stort antall. Den ble snart fulgt av T-80B, som hadde blitt utviklet som Objekt 219R.
Siden lanseringen har T-80 blitt oppgradert mange ganger. Flere land har kjøpt inn T-80 for testing, blant annet Frankrike, Tyskland, India, Sverige, Storbritannia og USA. Kina kjøpte 200 T-80U sent i 1993. I 1999 kjøpte Kypros 41 vogner for heimevernet sitt, og disse ble levert rett fra lager i Omsk, da fabrikken hadde et antall T-80U som ikke hadde blitt levert til den russiske hæren på grunn av finansieringsproblemer.
Produksjonen av T-80 i Leningrad har nå opphørt, men fortsetter i Kharkov i Ukraina. Fra sistnevnte fabrikk har det blitt levert kjøretøyer til Pakistan.
Teknisk[rediger | rediger kilde]
Vognføreren sitter framme i skroget, med vognkommandøren til høyre og skytteren til venstre i tårnet.
Pansringen er av sveiset stål og forskjellige laminater.
Kanonen er en 125 mm glattløpet med mulighet til å fyre AT-8 Songster panservernmissiler.
Motoren er en gassturbin på 1 000 hestekrefter, koblet til en manuell girkasse med fem gir framover og ett i revers.
Varianter[rediger | rediger kilde]
- T-80
- T-80B
- T-80BK
- T-80BV
- T-80BVK
- T-80U
- T-80UD
- T-80UK
- T-80UM
- T-84
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jane's Armour and Artillery, ISBN 0-7106-1542-6
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:T-80 tanks – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) T-80 – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
| ||||||||||||||
| |||||
|
