Østre kurtine (Fredriksten)
| Østre kurtine | |||
|---|---|---|---|
 Østre kurtine | |||
| Generelt | |||
| Sted | Fredriksten festning, Halden | ||
| Byggeår | 1663-64 (vollmuren), 1742 (barakkene) | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Ukjent (1664), planlagt av Michael von Sundt (1742) | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Materiale | Gråsteinsmurer, spekket utvendig, pusset innvendig | ||
| Beliggenhet | |||
 Østre kurtine 59°07′11″N 11°23′51″Ø | |||
Østre kurtine også kalt Øvre kurtine eller Kurtinen mellom Dragen og Prinsen på Fredriksten festning i Halden er en bygning delvis oppført i 1663-64 (vollmuren), og delvis i 1742 (barakken). Bygningen ble som resten av festningen administrativt fredet i 1928.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Østre kurtine ligger som en fondvegg øverst i gata gjennom Citadellet hvor husrekken ellers består av Øvre magasin, Den gamle kommandantbolig og Nedre magasin på sørsiden og Hovedvakten og Losjementsbygningen på nordsiden av gata i hovedfestningen. Østre kurtine danner østveggen i den uregelmessige femkanten som danner indre festning. Vollmuren er ca. 5 meter tykk i bruddstein og utgjør yttervegg i de hvelvede barakkene. Innerveggen er ca. to meter tykk i gråstein, og hvelvene er murt i tegl.[1] Arbeidet med selve vollmuren startet med en sørlige delen mot Dragen i 1663.[2] Året etter fortsatte arbeidet med muren over mot Prinsen, og det var avsatt plass til port. I 1667 manglet fremdels den indre kurtinemuren og hvelvingene mellom indre og ytre mur. Barakker ble bygd i 1684, men ble ikke gjort bombesikre som forutsatt da dette ble for dyrt.[3] Det ble bygd i alt fire barakker, en på hver side av både Østre og Vestre kurtineport. I 1731 ble det igjen foreslått å bygge bombesikre barakker, men det var barakkene ved Vestre kurtine som ble prioritert først. Arbeidet med barakkene ved Østre kurtine begynte i 1738 og var fullført i 1744, med en ekstraordinær bevilgning på ca. 6800 riksdaler.[4][5] Gjennom årene ble det prøvd forskjellige konstruksjoner for overdekning før man endte med skurtaket som er der i dag. Taket er tekket med rød enkeltkrum teglstein.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Østre kurtine var lenge i bruk som mannskapsforlegning og fengsel/arrest. I 1862 ble det rapportert at den var i bruk til kronarbeiderboliger, soldatarrester og våpensal for arsenalet. Neste rapport i 1896 melder at den fortsatt brukes til våpensal, men også som ved- og kullbod og som gartnerbolig. I forbindelse med reetableringen av festningen til aktivt bruk før 1905 ble Østre kurtine tatt i bruk til sanitet, og rominndelingen i både første og andre etasje ble fullstendig forandret.[6] Fra 1954 har Halden historiske samlinger disponert bygningen til museumsformål, og det har huset en blanding av byhistorie, festningshistorie og apotekutstilling. Det ble gjort en større opprustning av museet i 1992, og det ble nå et rent festningsmuseum.[7] I 1996 ble det i forbindelse med at en av tårnkanonene fra 1902 ble tilbakeført til bastionen gjenåpnet en gammel forbindelse opp til Prins Christians bastion gjennom et vannmagasin bygget i 1930-årene under bastionen.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Verneplan 2006, s. 143
- ^ Widerberg 1963, s. 28
- ^ Verneplan 2006, s. 139
- ^ Widerberg 1963, s. 130
- ^ Verneplan 2006, s. 139
- ^ Widerberg 1963, s. 266
- ^ Verneplan 2006, s. 143
- ^ Verneplan 2006, s. 143
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-08 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(no) «Fredriksten festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.