Øresnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Øresnegl
Skallet hos øresnegl har vid åpning som dekker neste hele kroppen.
Skallet hos øresnegl har vid åpning som dekker neste hele kroppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Radix auricularia
Linnaeus, 1758,
Lymnaea auricularia
Norsk(e) navn: Øresnegl
Hører til: vannlungesnegler,
lungesnegler,
snegler
Habitat: limnisk, ferskvann
Utbredelse:  ?

Øresnegl (Radix auricularia) er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skallhøyde er 23-35 millimeter og det har 4-5 vridninger. Skallet er stort og dekker sneglens kropp, brunlig, men fasong og farge kan variere en del. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Skallet er høyrevridd. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Kroppen er lysere grågrønn.

Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler. Damsnegler har flate og brede tentakler. Hos blæresnegler er de tynne og runde. Men det er vanskelig å skille mellom artene og noen arter kan bare skilles på indre anatomiske forskjeller.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Øresnegl lever i næringsrike tjern og dammer, med frodig vegetasjon. De finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten. I Norge i Borrevatn ved Horten og i Passvik i Finnmark.

Øresnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]