Étienne Davignon
| Étienne Davignon | |||
|---|---|---|---|
| Født | Étienne François Jacques Davignon 4. okt. 1932[1][2] Budapest (Kongedømmet Ungarn)[1][2] | ||
| Død | 18. mai 2026[3][1] Ixelles[4] | ||
| Beskjeftigelse | Toppfunksjonær, diplomat (1959–1976), forretningsdrivende (1985–), forfatter, funksjonær, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doctorate (utdannet ved: Det katolske universitetet i Leuven, studieretning: juss)[5] | ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven (akademisk grad: doktor nauk i juss, studieretning: juss) Université Saint-Louis - Bruxelles (studieretning: juss) | ||
| Partner(e) | Antoinette Spaak (ukjent–2020)[6] | ||
| Far | Jacques-Henri-Charles-François Davignon[7] | ||
| Mor | Jacqueline de Liedekerke de Pailhe[7] | ||
| Parti | Centre démocrate humaniste | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 20 oppføringer
Storkors av Isabella den katolskes orden (1985)[8]
Hans Böckler-prisen (2000)[9] Storkors av Leopold IIs orden[4] Kommandør av Kroneordenen[4] Storoffiser av Æreslegionen[4] Storkors av den luxemburgske Fortjenstordenen[10][4] Storkors av Chiles fortjenstorden Republikkens orden Kommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden[4] Storoffiser av Eikekroneordenen[4] Kommandør av 1. grad av Dannebrog[4] Statsminister (Belgia; 2004)[4] Gullkors av Føniksordenen[4] Kommandør av St. Olavs Orden[4] Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden[4] Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen[4] Kommandør av første klasse av Finlands løves orden[4] Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester[4] Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[4] Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden[4] | ||
Étienne Francois Jacques Davignon (1932–2026) var en belgisk greve, politiker, forretningsmann og visepresident i Europakommisjonen.
Han ble i 2026 som den første tiltalt for medvirkning til drapet på Patrice Lumumba i 1961. Davignon døde før saken kom opp.[11][12][13]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter å ha mottatt en doktorgrad i rettsvitenskap fra Université Catholique de Louvain begynte Davignon i det belgiske utenriksdepartementet i 1959 og ble i løpet av to år attaché under utenriksminister Paul-Henri Spaak.[14] Han forble i den belgiske regjeringen frem til 1965. I 1970 ledet han et ekspertutvalg som produserte Davignon-rapporten om utenrikspolitikk for Europa.[15]
Davignon var den første lederen av Det internasjonale energibyrået,[14] 1974–1977, før han ble medlem av Europakommisjonen hvor han var visepresident fra 1981 til 1985. Fra 1989 til 2001 var han formann i den belgiske banken Société Générale de Belgique (ikke del av den franske banken Société Générale), nå en del av den franske leverandøren Suez. Han er nå nestleder i Suezs datterselskap, Suez-Tractebel.[16] Som leder av Société Générale de Belgique var han medlem av European Round Table of Industrialists.[14]
Davignon sitter i Bilderberg-konferansens styringskomitee hvor han var formann 1998 til 2001.[17]. Han er medlem av den belgiske klubben Cercle Gaulois (Cercle Royal Gaulois Artistique et Littéraire).
Davignon arvet tittelen borggreve fra sin far. I 2018 fikk han den arvelige tittelen greve av kong Philippe.[18][12]
Verv
[rediger | rediger kilde]- styreleder i Brussels Airlines[19] (som han var med og grunnla etter konkursen i Sabena).
- styreleder i European Academy of Business in Society
- styreleder i CSR Europe
- styreleder i Paul-Henri Spaak Foundation
- styreleder i CMB
- styreleder i Recticel
- styreleder i Palais des Beaux-Arts
- styreleder i the Royal Institute for International Relations
- leder av styret og generalforsamlingen i ICHEC Brussel Management School.[20]
- co-leder av EU-Japan Business Dialogue Round Table
- president i EGMONT - Royal Institute for International Relations
- president i den Brussel-baserte tenketanken Friends of Europe.[15]
- nestleder i Suez-Tractebel
- medlem av Strategic Advisory Panel of The European Business Awards.
- medlem av det rådgivende styret i tenketanken Itinera Institute.
- medlem av Bilderberg-konferansens styringskomite
- styremedlem i en rekke belgiske selskaper
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Étiennes bestefar, Julien Davignon, tjenestegjorde i Belgias regjering som utenriksminister ved utbruddet av første verdenskrig i 1914.[trenger referanse]
Davignon døde 18. mai 2026 i Brussel.[21]
Utmerkelser og priser
[rediger | rediger kilde]Nasjonale utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Utenlandske utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
– Storkors av Chiles fortjenstorden
– Kommandør av 1. grad av Dannebrog, Danmark
– Kommandør Nasjonalordenen, Elfenbenskysten
– Kommandørstegnet av 1. klasse av Finlands løves orden
– Storoffiser av Æreslegionen, Frankrike[22]
– Gullkors av Føniksordenen, Hellas
– 2. klasse av Fortjenststjerne (Bintang Jasa), Indonesia
– Ridderstorkors av Republikken Italias fortjenstorden (1973)[23]
– 2. klasse av Den oppadstigende sols orden, Japan[22]
– Storoffiser av Uavhengighetsordenen, Jordan
– Det jugoslaviske flaggs orden med gullkrans (2. klasse)
– Kommandør av Fortjenstordenen, Kamerun
– Storoffiser av Sedertreordenen, Libanon
– Storoffiser av Eikekroneordenen, Luxembourg
– Storkors av Fortjenstordenen, Luxembourg[22]
– Kommandør av Alaouite-ordenen, Marokko
– Bånd (3. klasse) av Den aztekiske ørns orden, Mexico
– Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen, Nederland
– Kommandør av St. Olavs Orden, Norge (1957)[24]
– Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
– Storkors av Infante Dom Henriks orden, Portugal[25]-
– Kommandør av Tudor Vladimirescu-ordenen, Romania
– Storkors av Isabella den katolskes orden, Spania[22]
– Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Storbritannia[22]
– Kommandør av Nordstjerneordenen, Sverige
– 3. klasse av Thailands krones orden
– 1. klasse av Republikkens orden, Tunisia
– Ridderkommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden, Vatikanet[22]
– Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Vest-Tyskland
– Kommandør av Nasjonalordenen, Zaire
– Kommandør av Leopardordenen, Zaire
– Stort ærestegn i gull med stjerne av Ærestegnet for fortjenester, Østerrike
Priser
[rediger | rediger kilde]Ærestitler
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Etienne_Davignon, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.forbes.be[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Etienne Davignon, homme d’Etat et d’affaires, est décédé», verkets språk fransk, tilgangsstatus betalingsmur, utgitt 18. mai 2026, besøkt 18. mai 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 «Inmemoriam | Etienne Davignon», besøkt 22. mai 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.cvce.eu, besøkt 12. november 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.lesoir.be, besøkt 7. november 2025[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ↑ BOE ID BOE-A-1985-175[Hentet fra Wikidata]
- ↑ arkiveringsdato 6. oktober 2014, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «La Grand-Croix de l’Ordre de Mérite pour le Vicomte Etienne Davignon», besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Rankin, Jennifer (17. mars 2026). «Belgian court sends ex-diplomat, 93, to trial over 1961 murder of Congo leader». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. mai 2026.
- 1 2 Reuters (18. mai 2026). «Belgian ex-diplomat dies before standing trial over 1961 murder of Congolese leader». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. mai 2026.
- ↑ Chutel, Lynsey (18. mai 2026). «Étienne Davignon Dies Before Trial in Patrice Lumumba Killing». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. mai 2026.
- 1 2 3 «Etienne Davignon, President of CSR Europe». CSR Europe. Arkivert fra originalen 2. februar 2010. Besøkt 30. januar 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2010. Besøkt 24. mars 2013.
- 1 2 «Friends of Europe – President». Friends of Europe. Arkivert fra originalen 20. april 2010. Besøkt 30. januar 2010.
- ↑ «Etienne F. Davignon». Forbes. Arkivert fra originalen 28. januar 2010. Besøkt 30. januar 2010.
- ↑ «Inside the secretive Bilderberg Group». BBC News. 29. september 2005.
- ↑ «Koninklijk Besluit adellijke gunsten op voordracht van de vice-eerste minister en minister van buitenlandse zaken heeft de koning bij koninklijke besluiten van 13 juli 2017 de volgende adellijke gunsten verleend: - vergunning van de titel van graaf voor hemzelf - vergunn». www.etaamb.be. Besøkt 21. mai 2020.
- ↑ «Brussels Airlines – Organisation». Brussels Airlines. Besøkt 30. januar 2010.
- ↑ «Assemblée générale et conseil d’administration». ICHEC. Arkivert fra originalen 23. august 2011. Besøkt 28. august 2011.
- ↑ Reuters (18. mai 2026). «Belgian ex-diplomat dies before standing trial over 1961 murder of Congolese leader». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. mai 2026.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 Fontaine, Nicolas (18. mai 2026). «Décès du comte Étienne Davignon». Histoires Royales (på fransk). Besøkt 19. mai 2026.
- ↑ «Davignon amb. Etienne» (på italiensk). Presidenza della Repubblica. 29. oktober 1973. Besøkt 19. mai 2026.
- ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no. Det norske kongehus. 1. juli 1964. Besøkt 19. mai 2026.
- ↑ «ENTIDADES ESTRANGEIRAS AGRACIADAS COM ORDENS PORTUGUESAS - Página Oficial das Ordens Honoríficas Portuguesas». www.ordens.presidencia.pt. Besøkt 19. mai 2026.
- ↑ «Rede anlässlich der Verleihung des „Hans-Böckler-Preises 2000“ in Potsdam». Der Bundespräsident (på tysk). Besøkt 19. mai 2026.
- ↑ Arnoudt, Rik (18. mai 2026). «Etienne Davignon (93) overleden, "de laatste vertegenwoordiger van wat je het oude België kan noemen" | VRT NWS Nieuws». VRTNWS (på nederlandsk). Besøkt 19. mai 2026.
- ↑ Verduyn, Ludwig (14. september 2017). «Adellijke verlengingen voor Frère en De Cloedt». De Rijkste Belgen (på nederlandsk). Besøkt 19. mai 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Etienne Davignon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Étienne Davignon på Internet Movie Database
- Curriculum vitae (arkivert) hos Corporate Europe Observatory
