Émile Combes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Émile Combes
Émile Combes.jpg
Født6. september 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
RoquecourbeRediger på Wikidata
Død25. mai 1921[2][4]Rediger på Wikidata (85 år)
PonsRediger på Wikidata
Gravlagt PonsRediger på Wikidata
Barn Edgard CombesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, legeRediger på Wikidata
Embete Mayor of Pons, statsminister (19021905), senator i Frankrikes fjerde republikk, innenriksministerRediger på Wikidata
Parti Parti radicalRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Société littéraire et scientifique de Castres (1861–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Storkorsridder av Royal Victorian OrderRediger på Wikidata

Justin Louis Émile Combes (født 6. september 1835 i Roquecourbe i Tarn i Frankrike, død 25. mai 1921 i Pons i Charente-Maritime) var en fransk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, formative år, tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Combes studerte først teologi. Han studerte for å bli katolsk prest, men oppgav tanken på det før han nådde frem til ordinasjon. Han hadde fått både på petit séminaire, så på en karmelittledet «école des hautes études ecclésiastiques» (for utdannelse av fremtredende prester som forberedte dem for videre studier ved Sorbonne) og til slutt ved presteseminaret (grand séminaire) i Albi, der han gikk i soutane og mottok tonsur).

Den antiklerikalisme som han tidlig utviklet førte ham etterhvert inn i de franske antikatolske frimureri.[5][6] Senere i livet var han også spiritualist.[7]

Han var lærer 1855-1862. Så slo han om og begynte å studere medisin. I 1868 ble han medicine doktor, og var deretter praktiserende lege i en liten by i Charente-Inférieure.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Han begynte først senere å beskjeftige seg med politikken. I 1881 stod han som politisk kandidat for Saintes, men ble slått i valget. Men han var 1885-1915 medlem av senatet og knyttet seg der til det demokratiske venstreparti. Han var deputertkammerets visepresident 1893-94 og var 1895-96 undervisnings- og kulturminister i Léon Bourgeois' regjering. Han ble i sin tid som undervisningsminister engasjert i en konflikt med paven angående biskopsutnevnelsene.

Combes støttet regjeringen Pierre Waldeck-Rousseaus politikk, og da denne gikk av, ble Combes på hans forslag anmodet om å danne ny regjering.

Combes' regjering (Le nouveau Ministère) (1902)

Combes tok oppdraget og kom derigjennom til å danne Frankrikes første radikale regjering, støttet av en «republikansk blokk» som omfattet samtlige venstrepartier. Sev overtok Combes samtidig undervisnings- og kulturministerposten.

I et sirkulær til prefektene meddelte han sentensen om republikanernes rett til faveurs publiques. I sin regjeringserklæring sa han seg rede til å: «bekjempe den klerikale fare og å strikt etter dens ordlyd og ånd tillempe loven om foreninger» (den under Waldeck-Rousseaus regjeringstid i 1901 innførte loi des associations som begrenset de katolska ordenssamfunns virksomhet).[trenger referanse] Combes tillempet loven betydelig mer fanatisk enn hva Waldeck-Rousseau hadde tilsiktet.[trenger referanse] Alle ordensselskap som ikke i pakt med lovens bestemmelser hadde søkt om tillatelse til å bedrive virksomhet, ble umiddelbart oppløste. De ordensselskap som sendte inn søknader ble med ytterst få unntak forkastet, og herigjennom ble 3.000 kirkelige skoler stengt.[trenger referanse] Dessuten ble 25 undervisende ordensselskap, 25 kvinnelige ordensselskap og 1.900 ordensmedlemmer forvist fra Frankrike.[trenger referanse]

I samband med president Émile Loubets besøk ved det italienske hoff utferdiget paven en protest mot den franske handlemåte, noe som regjeringen brukte som anledning til å i 1904 hjemkalle sin ambassadør til Vatikanet. Først etter første verdenskrig ble de diplomatiske forbindelser gjenopptatt.

Combes regjering hadde imidlertid begynte å vakle, ettersom visse liberalere motsatte seg den harde politikken mot kirken. Og etter at sosialistene Jules Guesde og Jean Jaurès hadde nektet å fortsette å støtte en borgerlig regjering ble Combes nødt å gå av i januar 1905. Combes var på den tid opptatt med å forberede et lovforslag om skille mellom stat og kirke.

Combes fortsatte å utøve en stor innflytelse innen det radikale parti,[trenger referanse] men etter 1905 tok han lite del i det politiske liv.

I 1915 trådte han til minister uten portefølje i Aristide Briands krigsregjering.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • «De l'état actuel de la médecine et des médecins en France» (1869)
  • «"Une campagne laïque» (1904)
  • «"Une deuxième campagne laïque» (1905).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gabriel Merle: Emile Combes, 1995, 662s; standardbiografien, på fransk
  • Malcolm Partin: Waldeck-Rousseau, Combes, and the Church: the Politics of Anticlericalism, 1899-1905 (1969)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emile Combes, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emile-Combes, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ www.senat.fr
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Émile, Justin, Louis Combes, CTHS person-ID 104550, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Masonic references in the works of Charles Williams Grand Lodge of British Columbia and Yukon 2007
  6. ^ Burke, Peter The New Cambridge Modern History a. 304 (1979 Cambridge University)
  7. ^ Bigots united