Åmotsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åmotsdal
LandNorges flagg Norge
Kart
Åmotsdal
59°37′48″N 8°24′22″Ø

Utsikt over Åmotsdal, sommeren 2011
Åmotsdalsåi renner gjennom dalen.

Åmotsdal er en dal og ei bygd i Seljord kommune i Telemark med om lag 75 husstander. Grendene Langlim, Dyrlandsdalen og Lisleherad grenser til Åmotsdal. Bygda har sin egen barnehage og en nærbutikk som er betjent på dagtid men selvbetjent resten av døgnet.

Kjøreavstand til Seljord eller Rauland er omtrent ½ time. Eva Bull Holtes museum er åpent hver sommer. Hytteutbygginga er på fremmarsj ved Kvambekk, Angre, Bøle, Sudbø og Fossheim.

Åmotsdal kirke[rediger | rediger kilde]

Åmotsdal kirke er en bordkledd korskirke av tømmer, innviet i 1792, bygget der det tidligere stod ei stavkirke. Den er bygget av Jarand Rønjom, en allsidig kunstner og håndverker fra Åmotsdal. I København henger en klokke med runer som stammer fra stavkirken.

Landbruket[rediger | rediger kilde]

Geit, sau og kyr beiter på fjellet om sommeren. Det har og blitt tatt opp igjen stølsdrift i Øverbø-liane, der de selger prim og ost fra Nystaul.

Landbruket i Åmotsdal er i stor grad preget av mindre enheter og brattlendte bruk. En god del av gårdene har jorder som man ikke kan bruke traktor på, og knapt nok en tohjuling. Dette gjør driften av gårdene i de fleste tilfeller tungvindt.

Sauenæringen er viktig i området, i tillegg til at flere driver med melkeproduksjon. Mye av den tungt drevne jorden blir nå brukt som beite. I den senere tid[når?] har Åmotsdal fått en viss tilflytting av folk, som bosetter seg på mange av de nedlagte gårdsbrukene, noen av dem forsøker til og med å gjenoppta en viss drift og bærdyrking.[trenger referanse]

Kulturlandskapet i Åmotsdal er verdifullt, både biologisk og historisk. Mange av gårdene som ligger oppe i de bratte bakkene har solsvidde, lafta bygninger. I tillegg til de gamle og forseggjorte bygningene er det steinrøyser og steingarder som vitner om en annen tid. De blomsterrike engene i Åmotsdal har et mangfold en ikke finner i vanlige slåtteenger i dag.[trenger referanse] Landskapet her vanskeliggjør rasjonell drift, noe som har gjort det mulig for en god del arter å overleve.