«Samson» (1581)
| «Samson» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Gallion, storskip | ||
| Bygget | ved Uklart | ||
| Operativ | Kjøpt i 1581/Levert i 1582 | ||
| Skjebne | Ombygget til koffardiskip i 1600, utgått i 1621 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1200 tonn | ||
| Bestykning | 62 kanoner | ||
«Samson» var et dansk-norsk orlogsskip som har en meget dunkel bakgrunn, meget få opplysninger er kjent om dette storskipet som hadde et deplasement på 1200 tonn og en bestykning på 62 kanoner. «Samson» som ble levert til den dansk-norske flåten i 1582, skulle ha blitt kjøpt. Men skipshistorikeren Jørgen H. Barfod tror det kan være skipet fra Stjørdal i Norge som var gjort klar for leveranse til København i foråret 1582.[1] Det ble kuttet ned til et koffardiskip i 1600 for en langvarig karriere fram til 1621 som et armert handelsfartøy.
«Samson»[rediger | rediger kilde]
Dette storskipet var en gallion med en bestykning på 62 kanoner som et av de største orlogsskipene da Frederik II døde i 1588, men meget lite annet er kjent for ettertiden. Det første toktet for dette skipet var i 1583 under ledelse av admiral Laurits Kruse som ledet en eskadre dette året. Bestykningen rommet blant annet tyngre kanoner av typer helkartov og helslange. En helkartov eller hele kartov kunne ha et kaliber på 18 til 19 cm for prosjektiler på mellom 40 og 48 punds vekt.[2] En helslange er en kanon med et meget langt løp med en stykkvekt på 1,4 tonn, med prosjektiler på 6 punds vekt.[3]
Det var utrustet flere ganger, blant annet for den berømte «skotske flåten» i høsten 1589 da en eskadre på 11 skip skulle seile med admiralskipet «Gideon» for å føre prinsesse Anna til brudgommen Jakob IV av Skottland. Ekspedisjonen ble hjemsøkte av flere ulykker og sterk motvind som hindret prinsessen fra å komme vestover. Etter å ha stoppet ved Flekkerøy den 1. oktober dro prinsessen til Oslo mens resten av eskadren vendt tilbake til København. Den skotske kongen dro østover med et skip som nådde Oslo så han kunne begynne ekteskapet med den danske prinsessen, det ble feiret bryllup i Oslo den 21. november 1589. «Samson» ble ikke med i det neste årets «skotske flåte» da kongen og hans brud om våren 1590 dro til Skottland.[4]
Da Christian IV ble kronet til konge den 29. august 1596 i København, var et stort antall fartøyer oppstilt i en parade utenfor slottet med vaiende flagg mens det ble skutt salutter fra kanonene ombord på skipene. 22 fartøyet deltok i denne paraden, inkludert «Samson» som det tredje største etter «Fortuna» og «Prinsbarken». Alle fartøyene ble ført opp på kroningslisten fra denne dagen. Den unge kongen begynte å gripe inn i administrasjonen bak den dansk-norske flåten, blant annet skulle flere fartøyer avhendes for å kutte ned på omkostningene. «Samson» var valgt for å selges i foråret 1598, men istedenfor ble det kuttet ned til et koffardiskip med redustert besetning i året 1600.
Skipet fra Stjørdalen[rediger | rediger kilde]
Et skipsverft var oppført i Stjørdal som het «Styredal» i eldre dokumenter fra slutten på 1500-tallet, som leverte flere orlogsfartøyer til kongen i årene 1577 til 1592. Arbeidet på et stort skip begynte i 1577, og etter flere års arbeid ble skipet ferdigbygget og gjort klart for leveranse i foråret 1582. 130 sjømenn ble sendt nordover til verftet mens skipet som ikke er navngitt for ettertiden, ble utrustet og lastet med mastetrær og tømmer som skulle til det kongelige verftet på Bremerholm i København. I høsten 1582 dro skipet av sted, men kom ikke lengre enn til Møre. Etter å ha blitt oppholdt av høststormene måtte skipet overvintret til det neste året. Siden forsvant alle sporene etter dette skipet som var bygd og sjøsatt fra beddingen på Holmen i Stjørdal.
Den danske skipshistoriker Jørgen H. Barfod tror skipet fra Stjørdalen i Trøndelag kan være det kongelige orlogsskipet «Samson». Skipet fra Stjørdal har blitt beskrevet i dokumentene for å være av omtrent samme størrelse som «Fortuna», en stor tredekker med deplasement på 2100 tonn. Dimensjonene på tredekkeren som var sjøsatt og levert i 1566 er kjent; 48,9 meter lengde mellom stevnene og 14,4 meter bredde på skroget.[5] Et brev fra 1582 beskrevet skipet som en «fyrbase» (eldre begrep for artilleriskip), og opplysningene om bestykningen ombord på «Samson» viser at det var konstruert for å kunne bruke de tyngste skipskanoner.
Fra 1500-tallet var et stort antall fartøyer bygd og sjøsatt i Norge, men deres navner med få unntak har ikke blitt ført opp på flåtelistene som nesten bare nevner Bremerholmen som opprinnelsessted/byggested. Dermed kunne ikke Barfod gjøre annet enn å komme med en hypotese om at det norske storskipet fra Trøndelag kan være «Samson».
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jørgen H. Barfod; Den danske flådes historie 1533-1588: Christian 3.s flåde 1995 ISBN 87-00-24526-7
- Niels M. Probst; Den danske flådes historie 1588-1660: Christian 4.s flåde 1996 ISBN 87-00-28586-2
- Michael H. Mortensen; Dansk Artilleri indtil 1600 1999 ISBN 87-89022-38-6
- Henrik Christansen; Orlogsflådens skibe gennem 500 år, Bind 1 2010 ISBN 978-87-89022-78-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Samson (1581) Arkivert 28. desember 2005 hos Wayback Machine.
- Skipsbygging i Stjørdal[død lenke]