«Koblersken»
| «Koblersken» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Johannes Vermeer | ||
| Sjanger | sjangerkunst | ||
| År | 1656 | ||
| Dimensjoner | 143 × 130 cm | ||
| Plassering | Gemäldegalerie Alte Meister | ||
| Material(er) | oljemaling, lerret | ||
«Koblersken» er et oljemaleri fra 1656 av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Motivet er fra en bordell og viser fire personer. Maleriet anses for Vermeers første sjangermaleri og er en del av samlingen og utstilt på Gemäldegalerie Alte Meister i Dresden.
«Koblersken» viser fire nesten legemsstore personer som står bak et rikt vevet teppe som dekker dem fra brystet og ned. De kommuniserer både innbyrdes og med beskueren. Den sortkledde eldre kvinnen, den unge piken og mannen som omfavner piken bakfra danner en tematisk og kompositorisk enhet.
Mannen til venstre i bildet som står litt i skyggen faller utenfor handlingen, idet han vender seg vekk fra de andre og ut mot beskueren samtidig som han hever glasset mot beskueren. Han er iført en barett og lapset tøy, i den ene hånden holder han et musikkinstrument og i den andre glasset sitt.
Maleriet skal forstås som et sjangermaleri og spesifikt i den underkategorien som kan betegnes som bordellbilder (bordeeltje).[1][2] En subsjanger som var høyt ansett i samtiden, ikke minst da den kunne benyttes til å avbilde Jesu lignelse om Den fortapte sønn beskrevet i Lukasevangeliet (15.11-32). Motivet har da også en religiøs dimensjon som sees i figuren lengst til venstre, som sannsynligvis skal forstås som nettopp den fortapte sønn som spiller sin arv på spill og horer.
Den fortapte sønn er likeledes sannsynligvis et selvportrett av Johannes Vermeer, noe som ofte var kutyme i den slags bilder, noe som ytterligere sannsynliggjøres når man ser at personen i maleriet er kledd i samme tøy som maleren i «Maleren i sitt atelier» fra 1673. Dersom det er tilfelle er det det eneste selvportrett man kjenner til av Johannes Vermeer.
Fremstillingen av moralen er allikevel ganske behersket sammenlignet med andre malerier i sjangeren fra denne perioden, blant annet ser man for eksempel ikke en seng, noe som ville ha utpenslet poenget kraftigere, eller som i et lignende bilde «Soldaten og piken» fra 1658 av Frans van Mieris hvor det i bakgrunnen er to hunder som kopulerer. Det er også mulig at kvinnen i den gule trøyen som blir kjøpt av mannen i den røde jakken – han har rede penger i hånden – ikke er en profesjonell prostituert, men at scenen er satt i hemmelige omgivelser og at det er snakk om en utenomsekteskapelig affære som er i startgropen, med konen i sort som mellommann fremfor en koblerske i ferd med å avslutte en handel på en bordell.
Vermeers maleri er inspirert av et lignende motiv utført av utrecht-caravaggisten Dirck van Baburen som hans svigermor Maria Thins eide – og som også går igjen som bakgrunn i to andre av Vermeers malerier; «Konserten» og «En kvinne som står ved et klaviatur». Det er også det første bildet hvor Vermeer forsøkte å oppnå den karakteristiske realismen i sin maleteknikk han blant annet er kjent for. Som f.eks. ses vinkaraffelen som står usikkert plassert på bordkanten til høyre i bildet, keramikkaraffelen er malt med en tykk impasto hvor Vermeer utpensler dens ru overflate og gir den et tredimensjonalt uttrykk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Vermeer: The Complete Works. Arthur K. Wheelock. 1998. ISBN 0810927519
- Vermeer: The Complete Paintings. Norbert Schneider. 2010. ISBN 3836513773