«Dallas Spirit»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Dallas Spirit» på Frontiers of Flight Museum

«Dallas Spirit», også Swallow Monoplan eller Swallow  Dole Racer, var et spesialbygget luftfartøy som ble konstruert for å konkurrere i Dole Air Race mellom California og Hawaii.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

«Dallas Spirit» ble bygget for å forsøke å vinne to luftfartspremier som var satt opp i 1927, året da det var en serie med slike konkurranser. Den første premien var på 25 000 dollar i Dole Air Race mellom Oakland i California og Honolulu i Hawaii. Den andre premien var 25 000 dollar for en flyvning mellom Dallas og Hongkong, sponset av William E. Easterwood. «Dallas Spirit» ble bygget på Swallows fabrikk i Wichita i Kansas.[1]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

«Dallas Spirit» var et høyvinget monoplan med konvensjonelt understell. Det var malt i grønt og sølv.

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

«Dallas Spirit» ble avduket på Love Field i Dallas i Texas 6. august 1927. Det var tenkt at det skulle bringe like mye publisitet til Dallas som «Spirit of St. Louis» ga St. Louis tidligere samme år med Charles Lindberghs transatlantiske soloflyvning .[2]

Dole Air Race[rediger | rediger kilde]

Løpets planlagte startdato var 16. august 1927. «Dallas Spirit» ble fløyet av den 31-år gamle William Portwood Erwin og navigatøren, den 27 år gamle Alvin Eichwaldt.[3] Da de startet hadde allerede to fly havarert og alle ombord i begge flyene omkommet. De fleste konkurrenter kunne knapt ta av før de fikk problemer og måtte returnere like etter avgang. «Dallas Spirit» måtte gjøre det samme, måtte returnere kort tid etter det første forsøket med seks fot stoff revet siden.[4] Av de fire flyene som fortsatt fløy, rapportert to fly at de hadde landet i Hawaii, og to forsvant: «Miss Doran» og «Golden Eagle». Dole og William F. Mallosa som sponset «Miss Doran» satte opp en ekstra 50 000 dollar i belønning for å finne de savnede piloter.[5]

Reparasjonen av «Dallas Spirit» tok to dager. Den 18. august bestemte Erwin seg for å forsøke å fly fra California til Hawaii, en tur uten premie, og lete etter de savnede flyene, «Miss Doran» og «Golden Eagle», og deretter fortsette til Manila og Hongkong. En 55-watt kortbølgeradio ble fjernet fra «Pabeco Flyer» og installert i «Dallas Spirit» Amatørradio-operatører over hele landet overvåket overføringer på kortbølgeen. Klokka 21 sendte Eichwald en melding om at flyet hadde gått i spinn og blitt rettet opp igjen, etterfulgt av et SOS om at flyet hadde gått inn i et nytt spinn. Signalet ble brutt midt i sendingen da flyet styrtet i havet rundt 650 km vest av Oakland.[6][7]

«Dallas Spirit» ble bygget på kreditt med løfte om at Swallow Airplane Company skulle få noe av premiepengene. Forsvinningen var nok til å sende selskapet til skifteretten. Eieren, Mollendick, solgte sine interesser til luftfartinvestor Victor Roos.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://web.archive.org/web/20110929155929/http://www.wichitaphotos.org/searchresults.asp?txtinput=Aviation&offset=10. Arkivert fra originalen 29. september 2011. 
  2. ^ The Southwestern Historical Quarterly Vol. 63, No. 1. 1. juli 1959. 
  3. ^ San Francisco Call-Bulletin. 10. oktober 1955. 
  4. ^ a b Joe Christy, LeRoy Cook. American Aviation. 
  5. ^ «$50,000 REWARDS OFFERED FOR FIVE HAWAIIAN FLYERS MISSING SINCE TUESDAY: James D. Dole Puts Up $20,000 And Backers Of Miss Doran And Golden Eagle Pledge Total Of $30,000 ALL AGENCIES OF PACIFIC ARE MOBILIZED IN SEARCH Forty-two Naval Vessels, Including Aircraft Carrier Langley And Tender Aroostook, With Their Planes, To Scour Sea». The Baltimore Sun. 19. august 1927. 
  6. ^ Clinton B. DeSoto. Calling CQ. 
  7. ^ http://aviation-safety.net/wikibase/wiki.php?id=59957.