Marcus Jacob Monrad: Forskjell mellom sideversjoner
m Bot: Forenkler lenker ([lenke|lenketekst] → [lenke]tekst); bytter ut {{reflist}} med {{referanser}} |
m →Eksterne lenker: digi.lenke |
||
Linje 24: | Linje 24: | ||
{{Wikikilden forfatter}} |
{{Wikikilden forfatter}} |
||
{{commons}} |
{{commons}} |
||
* [http://www.nb.no/sok/search.jsf?nav=mediatype:b%C3%B8ker&nav=content:digitalpublic&nav=creator:monrad,m.j.&query Digitaliserte bøker av Monrad] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. |
|||
{{DEFAULTSORT:Monrad, Marcus Jacob}} |
{{DEFAULTSORT:Monrad, Marcus Jacob}} |
Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 22:40
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/M_J_Monrad_by_H_P_Hansen.png/200px-M_J_Monrad_by_H_P_Hansen.png)
Marcus Jacob Monrad (født 19. januar 1816, død 30. desember 1897) var en norsk teolog og filosof. Han var professor i filosofi ved Universitetet i Christiania fra 1851 til sin død.
Monrad tok teologisk embetseksamen i 1840, og ble i 1845 utnevnt til universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Christiania.
Ved siden av universitetskarrieren var Monrad en av Norges mest betydelig litteraturkritikere på 1800-tallet. Han stod også bak flere av lærebøkene til «Annen-eksamen», brukt under store deler av embetsmannstatens periode. Dette omfatter Philosophisk Propædeutik (første utgave 1849), Psychologie (første utgave 1850) og Ethik (første utgave 1851). Monrad utga også Tankeretninger i den nyere tid i 1874 og Æsthetik i 1889–1890.
Ifølge Jens Arup Seip stod Monrad i åpen motsetning til A. M. Schweigaard, J. S. Welhaven og Intelligenspartiet. Der disse var sterkt kritisk til den tyske idealisme, var Monrad en tilhenger av retningen. Ifølge Rune Slagstad deler imidlertid både Monrad og Welhaven et «filosofisk fellesskap» i den tyske idealisme, og «det var ved denne filosofi de integrerte romantikkens ekspressive revolusjon i embetsmannsstatens ideverden».[1]
Welhaven og Monrad stod bak en overgang «fra individualetikk til samfunnsetikk, fra moralitet til sedelighet, og fra Kant til Hegel», ifølge Rune Slagstad. Dette innebar at samfunnsinstitusjonene ble sett på som «kroppsliggjøringen» av fellesskapets normer.
Politisk var han en innbitt motstander av parlamentarismen; han mente den var et konstitusjonelt tilbakeskritt. Samtidig var han sterkt unionsvennlig. Hans opprinnelige skandinavisme bidro til gjøre ham nokså pro-svensk. Dertil var han i prinsippet en tilhenger av føderasjonstanken; han mente at unionen mellom Norge og Sverige hadde vært et skritt i riktig retning i internasjonal organisasjon.
Referanser
- ^ Slagstad 2001, s. 24
Litteratur
- H. O. Christophersen: Marcus Jacob Monrad. Et blad av norsk dannelses historie i det 19. århundre Oslo 1959
- Rune Slagstad: De nasjonale strateger 2001, ISBN 82-530-2336-7
- Trude Evenshaug: Monrad og den offentlige mening. En lesning av filosofen M. J. Monrads deltakelse i det offentlige ordskiftet 1845-1891 2006, ISSN 1501-8962
Eksterne lenker
![]() |
Marcus Jacob Monrad – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata