Biodiesel

Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN-standarden EN 14214.

Noen oljeselskaper har allerede blandet inn to til fem prosent biodiesel produsert nesten kun av raps dvs - "B2" (2% biodiesel 98% fossilt diesel) - "B5" (5% biodiesel 95% fossilt diesel)... KUN 100% biodiesel er B100

Ved å rense allerede brukte oljer - gjenvinning (f.eks. frityrolje) og/eller å gjøre dyrkede planteoljer om til biodiesel ved enkle raffineringsprosesser får en drivstoff som kan tilsettes vanlig diesel eller brukes rent. Eldre motorer har stor toleranse for variasjoner i drivstoffkvalitet og kan trolig bruke det uten videre. Oljen kan utvinnes av de fleste oljeproduserende planter, med raps og mais som de vel mest kjente. Biodiesel forbrenner like rent eller urent som vanlig diesel, men gammel frityroljelukt lar seg ikke filtrere vekk med dagens metoder, men er mye mindre farlig en lukten av brent diesel.

Grunnen til at biobrensel forurenser mindre enn fossilt brensel er at det fossile brenselet (olje, kull og gass) har brukt tusenvis eller millioner av år på å bli dannet, og dermed har det opprinnelige biologiske materialet gradvis blitt bundet opp. Når vi derimot brenner biobrensel (f.eks. ved, flis, spon, rapsolje e.l.) så er dette hentet fra biologisk produksjon som har gått langt raskere - og så lenge vi hele tiden lar planter få vokse opp på de samme stedene som vi har hugget de ned, så blir hele tiden nytt CO₂ bundet opp i løpet av kort tid. Dermed fører ikke brenning av biobrensel til økning av totalmengden av CO₂ i atmosfæren - mens forbrenning av fossilt brensel fører til en gradvis økning - og dermed høyere temperatur på jorda som følge av økt drivhuseffekt. NAF i Bergen er positivt til økt bruk av biodiesel.

Tillegg:

Biodiesel EN 14214 bør være produsert av ren raps hvis man ser på miljøaspektet. Det vokser fortest tilbake, og tiltar seg mest CO2 i fotosyntesen. I teorien er Biodiesel 100% utslippsfritt, men når man regner ut utslipp gjennom frakt og produksjon av oljen sier norske produsenter (kilde: BV-energi, Sætre) at det avgir 10-20% av fossilt drivstoff.

Med hjelp av additiver fungerer biodiesel av raps like godt som vanlig diesel, både sommer og vinter.

Biodiesel fra raps er ikke farlig for naturen, og kan søles i vann og natur uten å skade. Det brytes raskt ned til sukkerforbindelser. Det kan til og med inntas, men anbefales ikke da det har en sterk lakserende effekt.

Produksjonsforeløpet: raps dyrkes og høstes. Frøene presses til olje. 1mål (1000m2) gir ca. 400ltr. Oljen utvikles så til biodiesel ved først å sile den, siden tilsette 10% etanol. Etter en kjemisk prosess kan man skille ut tilsvarende mengde Glyserin. Etter dette vaskes dieselen ved å helle vann i toppen av tanken. Siden vann er tyngre enn olje, vil vannet renne gjennom dieselen og ta med seg eventuelle rester fra frøene. Dette tappes så ut og dieselen er klar for markedet.

Glyserinen brukes videre til å lage biogass. Restene av Glyserinen blir til slam, som gjøres om til bio-gjødsel for nye rapsplanter. Man jobber fortsatt med å finne ut av hva man kan bruke halmen til. Foreløpig har den ikke et fast bruksområdet, men det jobbes med å fremskaffe et.

Ulemper

I noen utviklingsland har produksjon av biodiesel ført til at matvarer har begynt å bli dyrere. Grunnen er at i bestemte strøk, som for eksempel i Mexico, store landbruksflater har blitt omstilt fra matvareproduksjon til drivstoffproduksjon, og matvareproduksjonen dermed har blitt mindre. Dette gjelder riktignok ikke bare biodiesel, men alle drivstoffer som blir produsert på dyrket mark.

Eksterne lenker

• Biodiesel produsent i Bergen
• BIODIESEL ARGENTINA
• BIODIESEL PLANTS

Se også

• Diesel
• Parafin
• Bensin
• LPG