Kolomna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kolomna
Коло́мна (ru)

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
RegionMoskva oblast
StatusBy
Grunnlagt1177
TidssoneMSK
Postnummer140400–140415
Retningsnummer496 6
Areal67,12 km²
Befolkning144 589 (2010)
Bef.tetthet2 154,19 innb./km²
Høyde o.h.185 meter
Nettsidewww.kolomnagrad.ru/
Kart
Kolomna
55°05′00″N 38°47′00″Ø

Kolomna og byens kreml
Liten gate i Kolomnas kreml
Gågate i Kolomna
Kolomna kunstisbane

Kolomna (russisk: Коло́мна) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Moskva og Oka, rundt 100 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 150 129 (folketelling 2002), 161 881 (folketelling 1989).

Historie[rediger | rediger kilde]

Kolomna ble første gang nevnt i 1177 som en grensepost for Fyrstedømmet Rjazan. I 1301 ble den innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva. Mellom 1200- og 1500-tallet ble byen gang på gang angrepet av Den gylne horde og ble ødelagt flere ganger. I 1385 ble Kolomna uventet erobret av Rjazan-fyrsten Oleg, men den havnet etter få år tilbake under Moskvas herredømme. Under den store konfrontasjonen ved Ugra var byen støttepunkt for hæren til Storfyrstedømmet Moskva under Ivan III. Mellom 1525 og 1531 ble det oppført en massiv kreml av stein i Kolomna. På grunn av det nye festningsanlegget vokste byens strategiske betydning. På 1500-tallet tjente Kolomna regelmessig som samlingspunkt for de russiske troppene for krigstogene mot tatarene. I Russlands urolige tider på begynnelsen av 1600-tallet var Kolomna besatt av polske styrker.

Senere lå Kolomnas betydning fremfor alt i dens rolle som handelsby, på grunn av byens beliggenhet ved en viktig transportvei. 1775 besøkte den russiske tsarina Katarina II i Kolomna. En tid senere, i 1778, ble arkitekten Matvej Kasakov sendt til Kolomna for å utvikle en generalplan for omformingen av byen, og i 1784 ble denne planen antatt.

I 1862 ble Kolomna knyttet til jernbanenettverket, da byggingen av jernbanen mellom Moskva og Rjazan nådde byen, og dette ga støtet for byens industrielle utvikling. I 1863 ble en lokomotivfabrikk og en maskinbyggingsfabrikk grunnlagt, og samme år fikk Kolomna et offentlig sykehus. I 1864 ble en jernbanebru over Oka åpnet, og dette muliggjorde forlengelsen av jernbanen til Rjazan. Streikebølgene under revolusjonen i 1905 nådde også arbeiderne i Kolomna.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

I likhet med enkelte andre gamle russiske byer har Kolomna en kreml. Kolomnas kreml, som ble bygget på 1500-tallet, var en del av Den store Abatisgrensen. Flere tårn og to seksjoner av murene er bevart og holdt i god stand. Det ligger et museum på innsiden.

Innenfor kremlmurene ligger også Uspenskajakirken (bygget 1672–1682), klokketårnet (1825), og en biskopresidens fra 1700-tallet. Inne i byen finnes også Bogojavlenskajakirken fra slutten av 1600-tallet, Vosnesenskajakirken (1799) og to klostre fra henholdsvis 1300- og 1600-tallet.

Kolomna har også et litteratur- og et lokalhistorisk museum.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kolomna er i dag en betydelig industri- og vitenskapsby. Byens viktigste virksomhet er Kolomna diesellokomotivfabrikk. I tillegg finnes bedrifter innen maskinbygging, byggematerialer og næringsmiddelindustri.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Kolomna finnes flere høyskoler, som Kolomnas pedagogiske institutt, et geistlig seminar og en filial av det militære artilleriuniversitetet.

Transport[rediger | rediger kilde]

Kolomna ligger på Rjazan-Moskvajernbanen. I Kolomna ligger en jernbaneterminal kalt Golutvin (russisk: Голутвин), og fem jernbanestasjoner.

Byen har to bussterminaler. En terminal ligger i byområdet Golutvin, og den andre i «Gamle Kolomna». Kolomna har også 10 trikkelinjer.

Kolomna ligger ved to store elver, og har en elvehavn med fasiliteter for passasjer og varetransport.

Sport[rediger | rediger kilde]

Kolomna var vertskap for EM på skøyter 2008 og 2018. Mesterskapet ble avholdt i den overbygde Kolomna kunstisbane, som ble åpnet i 2007.

Kjente personer fra Kolomna[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]