Zugewandter Ort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En zugewandter Ort (tysk; ordrett «vennligsinnet sted», uttales «tso:gevanta årt», flertall zugewandte Orte) var et assosiert medlem av Det sveitsiske edsforbund. Det fantes ikke noen felles rettsform for de ulike zugewandte Orte. Deres tilknytning til edsforbundet bestod i kontrakter med en eller flere av forbundets kantoner. Likeledes varierte samarbeidet mellom zugewandte Orte og edsforbundet fra nokså løst til veldig tett. Noen zugewandte Orte hadde sågar stemmerett i edsforbundets råd (Tagsatzung).

Med opprettelsen av Den helvetiske republikk i 1798 fikk zugewandte Orte enten status som egne kantoner, ble slått til eksisterende kantoner eller til Den første franske republikk. De sistnevnte kom etter Wienerkongressen stort sett tilbake til Sveits.

Liste over zugewandte Orte[rediger | rediger kilde]

Navn styreform zugewandter Ort status etterpå
fra til
Appenzell dal1 1411 1513 egen kanton
Basel fyrstbispedømme 1579 1797 til Frankrike
Bellelay abbedi 1414 1797 til Frankrike
Bellinzona 1407 1419 gemeine Herrschaft
Biel/Bienne by 1353 1798 til Frankrike
Château-d'Œx dal1 1403 1555 til Bern
Drei Bünde fristat 1497 1799 egen kanton
Engelberg abbedi 1386 1798 til Waldstätte (kanton)
Fribourg by 1454 1481 egen kanton
Genève by 1519 1798 til Frankrike
Gersau republikk 1433 1798 til Waldstätte
Gruyères grevskap 1548 1555 delt mellom Bern og Fribourg
Haldenstein baroni 1558 1799 til Graubünden
Mulhouse by 1515 1798 til Frankrike
Murten by 1353 1475 gemeine Herrschaft
Neuchâtel fyrstedømme 1406 1798 prøyssisk fyrstedømme
Payerne by 1353 1536 til Bern
Pfäfers fyrsteabbedi 1460 1483 gemeine Herrschaft
Rapperswil by 1458 1798 til Linth (kanton)
Rottweil by 1463 1689 fri riksby i Det tysk-romerske rike
Saanen dal1 1403 1555 til Bern
St. Gallen fyrsteabbedi 1451 1798 delt mellom Säntis (kanton) og Linth (kanton)
St. Gallen by 1454 1798 til Säntis (kanton)
Sargans grevskap 1437 1483 gemeine Herrschaft
Sax-Forstegg baroni 1458 1615 Untertanenland av Zürich
Schaffhausen by 1454 1501 egen kanton
Solothurn by 1353 1481 egen kanton
Stein am Rhein by 1459 1484 til Zürich
Toggenburg grevskap 1436 1468 til fyrsteabbediet St. Gallen
Urseren dal1 1317 1410 Untertanenland av Uri
Wallis dal1 1416 1798 egen kanton
Weggis republikk 1332 1380 til Luzern
Werdenberg grevskap 1493 1517 Untertanenland av Glarus
1 Områder som er ført opp som «daler» var stort sett organisert som selvstyrte (protodemokratiske) bondesamfunn.