Gemeine Herrschaft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En gemeine Herrschaft (tysk), Bailliage commun (fransk) eller Baliaggo commune (italiensk; ordrett «felles herredømme», uttales «gemaine her-sjaft» / «baija:zj kåmæ» / «baljad-zjå kåmo:ne», flertall gemeine Herrschaften / Baillages communs / Baliaggi communi) var inntil 1798 et avhengig område som ble forvaltet av flere sveitsiske kantoner i fellesskap. Gemeine Herrschaften var dermed et spesialtilfelle av Untertanenlande.

Vanligvis ble gemeine Herrschaften eid i fellesskap av alle de kantonene som hadde bidratt til erobringen av området. Noen gemeine Herrschaften hadde tidligere hatt status som zugewandte Orte, dvs. som assosierte medlemmer av Det sveitsiske edsforbund. Overgangen var også delvis flytende, fordi kantonene kunne opptre som skytsherrer heller enn eiere av områder, såkalte Schirmvogteien (spesielt klostre og byer). Alle gemeine Herrschaften ble opphevet med opprettelsen av Den helvetiske republikk i 1798, dvs. deres befolkning fikk de samme rettighetene som resten av Sveits.

Liste over gemeine Herrschaften[rediger | rediger kilde]

Navn gemeine Herrschaft kantoner[1] status etterpå
fra til
Baden 1415 1798 VIII til Baden (kanton)
Bellinzona 1500 1798 III til Bellinzona (kanton)
Blenio 1495 1798 III til Bellinzona (kanton)
Buchsgau 1428 1463 Bern + Solothurn delt mellom Bern og Solothurn
Büren 1388 1393 Bern + Solothurn til Bern (kanton)
Chablais 1536 1792 Bern + Sieben Zenden til Frankrike
Cuvio 1513 1515 XII til Milano
Montagne de Diesse 1388 1797 Bern + fyrstbispedømmet Basel til Frankrike
Echallens 1475 1798 Bern + Fribourg til Léman (kanton)
Freie Ämter 1415 1798 VIII til Baden (kanton)
Grandson 1475 1798 Bern + Fribourg til Léman (kanton)
Grasburg 1423 1798 Bern + Fribourg til Bern (kanton)
Hohensax 1497 1798 Schwyz + Glarus til Linth (kanton)
Kelleramt 1415 1798 VIII til Baden (kanton)
Locarno 1513 1798 XII til Lugano (kanton)
Lugano 1512 1798 XII til Lugano (kanton)
Valle Maggia 1513 1798 XII til Lugano (kanton)
Mendrisio 1512 1798 XII til Lugano (kanton)
Murten 1475 1798 Bern + Fribourg til Fribourg (kanton)
Orbe 1475 1798 Bern + Fribourg til Léman (kanton)
Val d'Ossola 1512 1515 XII til Milano
Pfäfers 1483 1798 VIII uten Bern til Linth (kanton)
Rheintal 1490 1798 VIII + Appenzell til Säntis (kanton)
Riviera 1495 1798 III til Bellinzona (kanton)
Sargans 1483 1798 VIII til Linth (kanton)
Thurgau 1460 1798 VIII egen kanton
Val Travaglia 1513 1515 XII til Milano
Uznach 1437 1798 Glarus + Schwyz til Linth (kanton)
Windegg 1438 1798 Glarus + Schwyz til Linth (kanton)

I tillegg kom territoriene der to eller flere kantoner opptrådte som skytsherrer (Schirmvögte). Disse regnes til tider som gemeine Herrschaften og til tider som zugewandte Orte. Det dreide seg fremfor alt om kirkelige områder (abbediene Bellelay, Engelberg, Pfäfers og fyrsteabbediet St. Gallen samt Toggenburg), men også byene Gersau og Rapperswil.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Romertall indikerer følgende grupper av kantoner: