Zhang Aiping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Zhang Aiping (kinesisk: 张爱萍, Wade-Giles: Chang Ai-ping; født 9. januar 1908 i fylket Da i provinsen Sichuan i Kina; død 5. juli 2003 i Beijing) var en ledende kinesisk kommunistisk militær leder, og i en periode landets forsvarsminister.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Zhang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1928 etter å ha vært med på et kommunistisk ledet bondeopprør. Han var med på «den lange marsjen» og var feltkommandør i den kinesiske røde armé. I tillegg kjempet han først mot Chiang Kai-sheks Kuomintangstyrker og deretter mot Den keiserlige japanske hær under den annen sino-japanske krig. Under annen verdenskrig kommanderte Zhang en gerijlaenhet som ble sendt ut for å berge amerikanske bomberflymannskaper som hadde krasjlandet i Kina etter å ha bombet Tokyo i april 1942 under ledelse av oberstløytnant Jimmy Doolittle.

Etter 1949 var Zhang viktig i oppbyggingen av de kinesiske militære styrker. Han kommanderte Folkets Frigjøringshærs første marinestyrker og var kammandør for et armékorps under Koreakrigen. Etter hjemkomsten fra Korea innehadde han en rekke viktige militære og politiske verv. Han ble utnevnt til general i 1955.

Under kulturrevolusjonen ble Zhang anklaget for kontrarevolusjonære forbrytelser og oppsagt fra alle verv, og under kampsesjonene mot ham ble det ene benet hans brukket.

Han fikk komme tilbake til det offentlige liv i 1973 og var Kinas forsvarsminister fra 1982 til 1988. Han var nestsjef for generalstaben, visestatsminister og i en periode formann for en kommisjon som stod for moderniseringen av de væpnede styrker.

Zhang siteres på at «Det eneste som kulturrevolusjonen (lyktes i) var å gi meg en stokk».

Under demonstrasjonene på Tiananmenplassen i 1989 støttet Zhang Aiping åpent studentene og gikk imot bruk av makt mot dem.