Åttende rutearme

Åttende rutearme etter erobringen av Laiyuan fylke i det vestlige Hebei sommeren 1945

Propagandaplakat - Åttende ruterame i Shanxi.

Tidligere liaisonkontor i Guilin.

Åttende rutearmé (forenklet kinesisk: 八路军; tradisjonell kinesisk: 八路軍; pinyin: bālù-jūn), også kjent som 18. armegruppe av republikken Kinas nasjonalhær, var en gruppearmé under det kinesiske kommunistiske partis kommando, nominelt innlemmet i Kuomintanghæren under den annen sino-japanske krig. Uttrykket rutearmé var benyttet i Kina bare i en kortere periode.

Den åttende rutearme ble dannet fra den kinesiske røde armé den 27. september 1937, da de kinesiske kommunister og det kinesiske nasjonalistparti inngikk den annen enhetsfront mot Japan ved utbruddet av den annen sino-japanske krig.

Sammen med Nye fjerde armé var Åttende rutearme viktigste kommunistiske militærkraft under krigen. Frn ble kommandert av partileder Mao Zedong og general Zhu De.

Åttende rutearme benyttet nasjonalistenes uniformer og flagg. De var i kamp mot den keiserlige japanske hær og dens samarbeidende stryker. Senere under krigen kom den ofte i kamp også meot Kuomintangstyrker.

Enheten ble til Folkets frigjøringshær i 1947, da den annen verdenskrig var over og den kinesiske borgerkrig blusset opp igjen for alvor.

Åttende rutearme bestod av tre divisjoner (115. divisjon under Lin Biao, 120. under He Long, og 129. under Liu Bocheng). Under krigen mot japanerne opererte hæren for det meste i det nordlige Kina, infiltrerte bak de japanske linjer og opprettet geriljabaser. Den fikk mange steder støtte fra lokal bondemilits.