Ypperstepresten i Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ypperstepresten i Israel, fra The History of Costume av Braun & Schneider, ca. 1861-1880

Ypperstepresten i Israel (hebraisk: כהן גדול Kohen gadol, «Den store prest») var leder for presteskapet i oldtidens Israel. Ifølge Bibelen var den første ypperstepresten Moses' bror Aron. Alle prestene stammet fra Aron gjennom hans sønner Eleasar og Itamar.

Blant yppersteprestens oppgaver var særskilte rituelle handlinger på store festdager, deriblant soningsdagen.

Ypperstepresten hadde en spesiell embedsdrakt. I tillegg til kappen og turbanen hadde han en blå ermeløs overkledning utenpå og en efod (forklelignende klesplagg) utenpå den igjen. Hans turban hadde en innskrift med teksten «Hellighet tilhører Jahve». På brystet hadde han den spesielle brystplaten med tolv edelstener.

Yppersteprestene Annas og Kaifas spiller en sentral rolle i Det nye testamentet og ypperstepresten Ananias var apostelen Paulus' anklager i år 58 e.Kr.

I dag er det ikke lenger noen yppersteprest i jødedommen, selv om det eksisterer en fremgangsmåte for valg av en yppersteprest i forordningene.