Xibe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Xibefolk i Qapgal, 1882.

Xibe, eller Sibe (kinesisk: 锡伯族, pinyin: Xíbózú), er en etnisk folkegruppe som bor i Xinjiang og Mandsjuria i Folkerepublikken Kina. Folket utgjør en av Kinas 56 offisielt anerkjente etniske grupper.

Xibefolket, som er av mongolsk opprinnelse, levde først nær elvene Nonni og Songhua i det sentrale Mandsjuria. De var en av de ni stammene som Nurhaci beseiret i slaget ved Gure i 1593. Folket utgjorde en viktig forbundsfelle for mandsjuene da de etablerte Qingdynastiet i Kina i 1644. I samband med at Qianlong-keiseren erobret Dzungaria i 1759 grunnla han en garnison bestående av xibe i Qapqal, sør for elven Ili.

Større delen av de xibener som fortsatt bor i Qapqal taler xibespråket, som regnes som en dialekt av det ellers nesten utdødde mandsjuiske språket. De som tilhører xibefolket i Mandsjuria taler kinesiske dialekter.

Xibespråket har også sin egen xibenske skrift. Den adskiller seg bare i detaljer fra mandsjuisk skrift. De fonetiske tilpasninger ble foretatt i 1940-årene av xibe-intellektuelle som hadde studert i Japan. I Qapqal utkommer en avis på xibensk og i Qapqal og Ürümqi trykkes bøker på xibensk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Giovanni Stary: On the Tracks of Manchu Culture, 1644-1994: 350 Years after the Conquest of Peking. Wiesbaden: Harrassowitz, 1995.
  • Chabucha'er Xibo zizhixian gaikuang. Ürümqi: Xinjiang renmin chubanshe, 1986.