Wilhelm av Preussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm av Preussen malt av Johannes Martini.

Friedrich Wilhelm Victor August Ernst (født 6. mai 1882 i Potsdam, død 20. juli 1951 i Hechingen) var Det tyske keiserrikets og Preussens kronprins 18881918.

Wilhelm var eldste sønn til den siste tyske keiseren Wilhelm II og hans hustru Auguste Viktoria.

Som de fleste tyske prinsene hadde Wilhelm militær karrière og ble general i infanteriet. Da første verdenskrig brøt ut, var han øverstkommanderende for den 5. tyske armeen og hadde innledningsvis framgang på Vestfronten. Men han ledet i felt det mislykkede slaget ved Verdun, etter å ha prøvd å ta byen også i 1914.

Da novemberrevolusjonen brøt ut, gikk han sammen med faren i landflyktighet i Nederland, hvor han blant annet skrev memoarene Erinnerungen (1922). I 1923 vendte han tilbake til Tyskland og hadde planer om å stille som motkandidat til Paul von Hindenburg i presidentvalget i 1932, men ble nektet dette av sin far. I forbindelse med den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933, deltok han i mars samme år i den høytidelige seremonien i Garnisonskirken i Potsdam, hvor nasjonalsosialistene markerte kontinuiteten fra det wilhelminske keiserdømmet, det andre riket, og til deres eget såkalte Det tredje riket.

Etter farens død i 1941 ble han familiens overhode, men hadde frasagt seg rettighetene til tronen i 1918.

Barn[rediger | rediger kilde]

  1. Wilhelm av Preussen (1906) (1906–1940)
  2. Louis Ferdinand av Preussen (1907–1994)
  3. Hubertus av Preussen (1909–1950)
  4. Friedrich av Preussen (1911–1966)
  5. Alexandrine av Preussen (1915–1980)
  6. Cecilie av Preussen (1917–1975)