Wikipedia:Kandidatsider/Stjernespill

Stjernespill[rediger kilde]

Skrevet av Bruker:Erik Henning Edvardsen, med bakgrunn i en bok han redigerte og skrev etterord til i 1993. Edvardsen er jo fagmann i dette stoffet, og her har han på kompetent vis fått fram sammenhengen mellom flere tradisjoner i ulike land; tradisjoner som tidligere har hatt løsrevne wp-artikler, uten at noen har hatt den faglige oversikten til å se sammenhengen. Flott artikkel, og helt åpenbart kandidat til Ukens artikkel når det stunder mot jul igjen. Takk også til Tpb og Ctande for hjelp med korrektur i innspurten. MHaugen 6. jan 2009 kl. 00:50 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

For MHaugen 6. jan 2009 kl. 00:50 (CET)
For - Harry Wad 6. jan 2009 kl. 01:47 (CET)
For Ranværing 6. jan 2009 kl. 02:42 (CET)
For Aldebaran 6. jan 2009 kl. 03:40 (CET)
For Geanixx 6. jan 2009 kl. 20:51 (CET)
For Tpb 8. jan 2009 kl. 11:35 (CET)
For mali 11. jan 2009 kl. 13:58 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Alt i alt synes jeg artikkelen fortjener anbefalt-status. Noe småplukk jeg synes burde rettes:

Ser at referanse nr. 12 på slutten av avsnittet «Svenske stjärngossar og Staffan stalledräng» er: Opplysning fra artikkelen om Stjärngosse på svensk Wikipedia. Bruk av Wikipedia som referanse er vel ikke akseptabelt?
I referanse nr. 26 står det: Meddelt muntlig av Nadine Baylis ved besøk på Norsk Folkemuseum 19. november 1993. Er en muntlig overlevering god nok som referanse?
I avsnittet «Stjerneguttenes historie i Norge» står det: «I Norden, som så mange andre steder i Nord-Europa, oppnådde katedralskoleelevene nærmest å få et privilegium på å gå med stjerna. Betegnende nok kom opp for da de bergenske skreddersvennene i 1609 hadde våget seg til å gi seg inn på katedralskoleelevenes enemerker ved å kle seg ut som stjernegutter og fremføre stjernespillet. Skreddersvennene ble belønnet med en klekkelig bot for dette.»

Litt haltende og dels uforståelig. Katedralskoleelevene opplevde det vel nærmest som et privilegium å få gå med stjerna, eller opnnådde de et privilegium ved å gå med stjerna? Den andre setningen Betegnende nok kom opp for da.... osv. forstår jeg ikke. Skreddersvennene ble vel straffet med bot, ikke belønnet?

Avsnitt «Pietisme og kalendariske viderverdigheter»:

Uttrykket kalendarisk høres fremmed ut. Finnes det et bedre ord?

Ordet dekret kunne med fordel vært lenket, siden ikke alle forstår betydningen.

Det heter vel grep sjansen, eller benyttet anledningen (ikke grep anledningen)?

Uttrykket «Like opp i manns minne» høres litt underlig ut for meg. Hva er det som menes?

Avsnittet «Forberedelsene»: Hva er legendariene? Finnes det et bedre ord?
Avsnittet «Det revitaliserte stjernespillets uttrykksformer i moderne tid»: Er ikke Tiår et bedre (og norsk) ord for decennium?

Mvh Aldebaran 6. jan 2009 kl. 03:40 (CET)

Jeg har innfridd noen av merknadene fra Aldebaran. Setningen fra sv:wp er nå skrevet om til ordinær tekst, og <ref> er fjernet.
Det er to tilfeller av «muntlig meddelelse» i fotnotene. Det er selvsagt en naturlig referanseform for en folklorist, men litt ugreit her. Jeg tror at vi kan fjerne fotnotene og likevel beholde realopplysningene med noen små endringer, men vil høre hva Erik HE synes før jeg gjør noe med det.
Setningene fra Bergen er litt uklare, ja. Jeg tror Erik HE får se på det.
«kalendariske viderverdigheter» kan muligens omskrives til «kalenderbytte» el.l.
Tidfestingen «Like opp i manns minne» og uttrykket «legendariene» er svjv presis folkloristisk fagterminologi. Det er mulig at det første kan skrives om, og at vi trenger en artikkel om det siste.
Formuleringen «grep anledningen» virker grei på meg, og ørlite mer presis enn alternativene. «Tiår» kan settes inn uten at det skjer noen meningsendring.
Mvh MHaugen 6. jan 2009 kl. 08:33 (CET)

Prøvde å google legendarier, men fikk bare 5 treff, hvorav 2 var til kandidatartikkelen her. De andre var noe Pokemon-greier og Ringenes Herre-relatert. Litt merkelig at det er så usynlig på internett hvis det er presis folklore-terminologi. Uansett: Legendarier er flertallsformen av legendarium, som betyr legendesamling. Er ikke betegnelsen legendesamlingene et mer begripelig ord? Uansett så skal vel Wikipedia formidle kunnskap på en forståelig måte, ikke tåkelegge budskapet ved å krydre artiklene med fremmedord de færreste forstår? Angående opp i manns minne: Denne formuleringen finner ikke vår venn Google andre steder enn her i diskusjonen og i artikkelen. «Manns minne» er uansett en svært upresis tidsangivelse, og formuleringen opp i manns minne skurrer i mine ører (får assosiasjoner til opp i mente). Som tidsangivelse finnes uttrykket like opp til (vår egen tid), og det virker som teksten her prøver å kombinere to uttrykk som ikke hører sammen. Manns minne er en tidsperiode bakover i tid, mens like opp til henviser til et bestemt punkt i tiden. Mvh Aldebaran 6. jan 2009 kl. 18:45 (CET)

Du har nok rett. Like opp i manns minne kan kanskje omformuleres til Helt fram til vår egen tid? Legendarium skulle det vært, men det tror jeg er et relevant faguttrykk. (jeg synes legendesamling høres ut som noe som finnes i ei bok, mens jeg antar at legendarium er summen av legender innenfor en motivkrets). Igjen: vi får høre hva EHE sier. MHaugen 6. jan 2009 kl. 21:33 (CET)

Formuleringen helt fram til vår egen tid klinger mye bedre i mine ører, ja. Jeg ville ha foreslått det. Legendarier/Legendarium kan forsåvidt brukes, men det bør i tilfelle følges av en forklaring i parentes (eventuelt i fotnotene). Jeg er forsåvidt enig i at legendesamling kanskje ikke er det beste alternativet. Kanskje artikkelforfatteren har et bedre og mer presist uttrykk/forklaring. For ordens skyld: Det er ikke for å kverulere, men jeg tror at hvis fag-terminologi/fag-uttrykk som ikke er alment kjent skal brukes, må de ha en forklaring. Det er for eksempel bedre å skrive «gastroøsofageal refluks (kronisk halsbrann)» enn bare «gastroøsofageal refluks», selv om sistnevnte er korrekt fag-terminologi (OK, et ekstremt eksempel, men du ser poenget mitt?). Jeg går ut i fra at du ikke er helt uenig i dette. Mvh Aldebaran 7. jan 2009 kl. 00:49 (CET)

Noen kommentarer:

«Den folkelige taksonomi førte til at en feiret både etter gammel og ny tidsregning». Den folkelige taksonomi? Kan ikke dette skrives på en enklere (mer forståelig) måte?
«Den polske studinen Zofia Gaban forsikret i 1962 danske Berlingske Tidende at stjerneguttene (kolędnicy) fremdeles levde i beste velgående i hjemlandet». Hvem er denne Zofia Gaban som i artikkelen nærmest blir gjort til sannhetsvitne for eksistensen til skikken?
«Vi har ikke sikre etterretninger om hvordan skikken har holdt seg i selve Russland». Vi-formen bør bort.
«I Italia hører vi om Befanafesten, som trolig skyldes forvridd latinisering av det greske epiphaneia». Vi-formen bør bort.
Er Staffansgosserna det samme som stjärngossar?

mali 6. jan 2009 kl. 22:48 (CET)

Jeg takker så mye for at så mange tilkjennegir levende interesse for artikkelen om stjernespill, og yter sin assistanse. Det er riktig at jeg har skrevet om dette i en bokutgivelse tidligere, og faktisk ikke bare i et etterord, men 1/3 av bokas innhold. Som verkets utgiver lot jeg imidlertid være å sette meg selv opp på omslaget, sammen med de andre to forfatterne, Wiers-Jenssen og Hougen. Selvfølgelig har artikkelen forbedringspotensialer: «No one is perfect», som det het i en reklame for korrekturlakk, som min søster i smug hadde klart å klistre opp på sengegjerdet mitt da vi begge var i tenårene. Nå har jeg nettopp gjennomgått hele artikkelen og har rettet opp de aller fleste innvendingene som blir tilkjennegitt ovenfor. Det er fremdeles noe smårusk som gjenstår rundt enkelte formuleringer, som jeg nesten må få se nærmere på, men som jeg dessverre må komme tilbake til senere.

Jeg er jo en begeistret tilhenger av de strenge kravene som stilles til referanser på wikipedia, ikke minst i en tid da forlagenes uvilje mot fotnoter gjør at selv anerkjente forskere sluntrer unna. Kravet til kvantitet og autoriserte kilder reiser i dette tilfellet et rent faglig problem i det folkloristikken i hovedsak opererer med kvalitative kilder, hvor enkeltindividets personlige opplevelser spiller en helt avgjørende rolle (innenfraperspektivet). Det er fagets komparative metode og tilstedeværelsen av et større nasjonalt og internasjonalt variantapparat som gjør at det er uproblematisk å referere til enkeltutsagn fra tradisjonsbærere. For ikke å skape forvirring mht. kravet til henvisninger har jeg likevel etterkommet innsigelsene, har fjernet informantnavnene, og kun beholdt sidereferansene til boka/bøkene, slik at den som vil gå videre og gjenfinne de mer subjektive og kvalitative dataene kan slå opp der og se det hele i sin rette sammenheng. Dessuten kunne jeg kanskje med tid og stunder gjøre eksplisitt rede for den spesielle folkloristiske metoden i forbindelse med oppslagsordet for fagområdet. Erik Henning Edvardsen 11. jan 2009 kl. 04:03 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 13. jan 2009 kl. 16:44 (CET)