Gastroøsofageal refluks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gastroøsofageal refluks
Gastroøsofageal refluks
Endoskopisk bilde av en forsnevring av spiserøret ved overgangen til magesekken, som skyldes kronisk gastroøsofageal refluks hos en pasient med sklerodermi.
ICD-10-kode K21
ICD-9-kode 530.81

Gastroøsofageal refluks (også kalt refluks til spiserøret) er en svakhet i lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret slik at surt mageinnhold kommer opp fra magesekken til spiserøret. Av og til sees dette samtidig med mellomgulvsbrokk, hiatushernie, som innebærer at øvre del av mavesekken glir opp igjennom åpningen i mellomgulvet. Da ser det ut som en poseaktig utvidelse av nederste del av spiserøret, der det kan legge seg matrester, tabletter eller mavesyre.

Når den sure magesyren kommer opp i spiserøret og eventuelt opp i munnen ved sure oppstøt, kan det dannes etseskader på slimhinnen i spiserøret som kalles spiserørsbetennelse / øsofagitt.

Det sure mageinnholdet kan også gi en spesiell etsing i tannemaljen. Slik etsing i tannemaljen sees også ved bulimi, spiseforstyrrelser med oppkast, og kan være årsak til første varsel til helsepersonell om pasient med slike problemer.

Vanlige symptomer er:

  • Halsbrann
  • Sure oppstøt
  • Magesmerter
Figur av stadier av hiatushernie/ mellomgulvsbrokk.

Tegn og symptomer hos barn[rediger | rediger kilde]

Tilstanden kan være vanskelig å oppdage hos spedbarn og barn. Symptomene kan være annerledes enn hos voksne. Vanlige symptomer hos barn er listet opp nedenfor. Barn med gastroøsofageal refluks kan ha bare ett av disse symptomene eller mange av dem:

  • Irritabilitet og smerte; noen ganger plutselig skriking mens barnet sover. Konstant eller plutselig gråt eller kolikkaktige symptomer. Spedbarn kan være umulige å få til å slutte å gråte, spesielt når de ligger flatt på ryggen.
  • Dårlige søvnvaner; typisk "går opp i bro" med ryggen og nakken under eller etter mating.
  • Stadig smågulping av surt mageinnhold, eller oppkast.
  • Oppkast etter mating.
  • Hyppig raping eller hikke.
  • Stadig sikling eller rennende nese.
  • Problemer med å svelge, barnet brekker seg eller synes å få maten i vrangstrupen
  • Hyppige øreinfeksjoner eller tette bihuler
  • Spedbarn har ofte mye luft i magen, og det er vanskelig å få barnet til å rape etter mating
  • Nekter å spise, eller spiser ofte (og lite) for å dempe halsbrannen
  • Hosting om natta. Ekstreme tilfeller kan forårsake apne (åndedrettsstans) og luftveisproblemer som astma, bronkitt og lungebetennelse hvis mageinnhold kommer kommer ned i lungene.
  • Dårlig ånde – lukter syrlig.
  • Løs avføring med harsk/syrlig lukt. Avføringen kan være svært hyppig eller barnet kan bli forstoppet.

Gulping etter mating er helt vanlig hos de fleste spedbarn. De spiser godt og legger på seg, og har ingen andre symptomer. Det anslås at opptil 35% av alle barn i USA har problemer med refluks de første månedene, men de fleste vokser det av seg innen de er 1 år.[1] Ettersom barnet blir eldre, blir vanligvis lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret gradvis bedre. Ofte går refluks over når barnet kan sitte opp eller stå. Men noen barn vokser ikke av seg problemet.

Det er vanlig at problemer med refluks øker merkbart i forbindelse med episoder i utviklingsforløpet, f.eks. når barnet slutter å die, framvekst av tenner eller virussykdom.

Noen barn med refluks kaster ikke opp i det hele tatt. Dette kan forverre problemet fordi det sure mageinnholdet går opp spiserøret og ned igjen, og dermed bidrar to ganger til etseskader og smerte.

Det er en vanlig misforståelse at alle barn med refluks har problemer med å legge på seg. Graden av refluks varierer, og blant barn med vedvarende refluks har omtrent 60% problemer med å legge på seg.

Sannsynligheten for gastroøsofageal refluks er større hvis andre i familien også har det.

Undersøkelse/utredning[rediger | rediger kilde]

Siden tilstanden gir smerter i brystet er det viktig å utelukke hjertesykdom ved å måle blodtrykk, puls, undersøke hjertefunksjon ved å utelukke vann i lungene, hevelse i bena, hudfarge og lytte etter hjerteklaffefeil. EKG kan være aktuelt.

Gastroskopi er en undersøkelse som ofte gjøres på sykehus eller poliklinikk eller hos spesialist i indremedisin. En bøyelig fiberoptisk "slange" føres gjennom munnen, ned i spiserør, mavesekk og tolvfingertarm. Slimhinnen blir inspisert hele veien og det kan fastslåes om det er etseskader, sår eller ondartede forandringer. Det er mulig å ta vevsprøver til undersøkelse med mikroskop.

Vanlig undersøkelse av spedbarn er med en sonde som føres gjennom nesa og ned i spiserøret, for å måle pH (surhetsgrad) i ett døgn (24 timer). Røntgen benyttes for å plassere sonden i riktig dybde. pH logges elektronisk, og etterpå kan man lese av på pH-kurven lengden og graden av såkalte "anfall", altså at surt mageinnhold kommer opp i spiserøret. I måleperioden har barnet loggeenheten som en liten "ryggsekk". Det kan være lurt å sikre apparatet men et "kosesjal" for å hindre at "ryggsekken" glir ned av de små skuldrene.

Behandling[rediger | rediger kilde]

  • Ved kraftig overvekt vil fettvev i bukhulen øke trykket i buken og bidra til tilstanden. Vektreduksjon er da en effektiv behandling hvis den er mulig å gjennomføre.
  • Nikotin stimulerer produksjonen av saltsyre, NaCl i mavesekken. Røykeslutt og slutt med snus eller andre nikotinprodukter som nikotintyggegummi vil redusere eller fjerne plagene.
  • En stressete livssituasjon og eventuelt uregelmessige måltider vil forverre tilstanden.
  • Ved sure oppstøt vil syrenøytraliserende medisiner, (blant andre Link, Balancid og Novulacid) akutt nøytralisere saltsyren og lindre plagene.
  • Syrenøytraliserende midler som danner et geleaktig belegg på slimhinnen (Antepsin, Gaviscon) vil ha en litt mer langvarig bedring.
  • Det finnes flere mer moderne midler som reduserer produksjon av saltsyre fra slimhinnen i mavesekken. De første av disse var H2-reseptorantagonister, cimetidin(Tagamet, Cimal, Cimetidin), ranitidin (Zantac, Ranitidin) og famotidin (Pepcid, Pepcidin,Famotal, Famotidin).
  • Nå brukes oftere mer moderne Protonpumpehemmere: omeprazol (Losec, Omeprazol), lansoprazol(Lanzo, Lansoprazol) og esomeprazol (Nexium).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spitting Up in Babies». familydoctor.org. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]